Randi Tytingvåg Trio: Lengt (album 2026)
”Me fletta saman ord for ord
Eg bandt de saman i ei tonesnor
Det gnistra av felles skaperglede
Som om någe større va te stede“
Helge og Randi. For noen album siden innledet Randi Tytingvåg et samarbeid med poeten Helge Torvund, og hun begynte å synge på norsk. Gjennom albumene Trøsteviser for redde netter (2021) og Hjem (2023) følger vi en livsglad Randi gjennom nedturer med sykdom og store utfordringer samtidig som evnen til å glede seg over livet aldri virket å være langt unna. Helge Torvund hjalp henne med å sette ord på følelsene samtidig som tekstene fikk universelle kvaliteter. På åpningslåten på Randi Tytingvåg Trios nye album Lengt, «Den eg venta på», beskriver duoen Randi Tytingvåg og Helge Torvund deres vennskap og samarbeid gjennom en lettbent sang som bare har festet seg lengst framme i pannebrasken.
Randi Tytingvåg Trio består foruten av Randi selv av strengemestrene Erlend Aasland og Dag Aasland. Sammen med lydtekniker Per Ravnaas hsr de spilt inn Lengt i Sandnes. Lydbildet er varmt og akustisk slik den ofte er med denne gjengen.
Lengt, også etter kaffe. Tittelen på albumet har Torvund og Tytingvåg valgt fordi «Lengt» er et ord som rommer så mye; nostalgi og savn, men også forventninger for framtiden. Albumcoveret signaliserer det samme gjennom en gammel kaffekopp. Den har noe bestandig over seg samtidig som jeg i skrivende stund gleder meg til dagens første kaffekopp her morgenmennesket jeg sitter i vestibylen på et hotell i Hamar tidlig en lørdag morgen. Håpet er at dattera mi skal få sove et par timer til. Det er slike tanker som bare kommer når jeg hører Lengt. Albumet er så helstøpt, melodiene så gode, og med den vakre strengemusikken er det ikke tvil om at noe større er tilstede. Jeg går bort til resepsjonen og spør etter kaffe. Nei, kjøkkenet er ikke åpent, sier den ene. Jo, jeg kan hente sier den andre. Slik godvilje, tenker jeg.
Godvilje og godhet, ja. Det er Randi Tytingvåg Trios musikk i et nøtteskall. Albumet inneholder glade sanger om hvor fint det bare er å være til som i den spretne «Sulling», og temaet er beslektet i den mer ettertenksomme «Den røde anorakken», en sang om kjærligheten som har nydelig koring fra medmusikantene: ”I den klara og stilla luftå får me ein nyåpna start…“. Randi & co skjenker oss også den tyngre sangen «Kom tebage» om savnet etter en far som nå er død og en fin hyllest til broren i «Vals for Eirik».
Dette er vakkert og meningsfylt tvers gjennom. Jeg blir litt melankolsk av «Sko ønske det smilet var mitt»; noen ganger har jeg tenkt akkurat de tankene med en et snev av både misunnelse og tungsinn. Avslutningen «Lista seg på tå» rommer mye, og store deler av Lengt får en utrolig sterk oppsummering.
Smykker. Jeg vet ikke om det er riktig å se på Trøsteviser for redde netter, Hjem og Lengt som en trilogi. Det er uansett et særdeles fint knippe album å kunne smykke seg med. Poetiske og vakre album om selve livet. Det høres tilsynelatende så lett ut å lage så gode tekster og varierte og egentlig ganske mangslungne melodier. Å spille så uanstrengt. Deri ligger kanskje hemmeligheten gjemt. Tusen takk!
”Me har gått langt og me går ennå“
Gubberock 