Roy Gudmundsen: Blodspor (album 2026)
Blodspor. Roy Gudmundsen åpner sitt nye album Blodspor med et bilde som setter tonen for hele utgivelsen:
Det går et gammalt spor, gjennom skoger dekt av snø
Små drøpp av blod i hvert spor, har farva snøen rød
Et spor som går over måneder og år, hvor det fører hen, veit ikke jeg
En jeger følger samme spor, og jegeren det er meg
Du hører først fløyta til Torun Torbo før Roy Gudmundsen forteller sin historie. Tittelen på Roy Gudmundens nye album, Blodspor, sender tankene i retning av både Blood On The Tracks med Bob Dylan og flere romaner. At Gudmundsen løfter fram «Blodspor» som tittellåt, signaliserer at tekstene på albumet handler om levd liv – om feilsteg, nederlag, sorg og savn. Men også veien videre selv om man ofte går i ring, gjentar seg selv. Glimrende åpningslåt. Tekst, melodi og musisering. Fullklaff.
Gode hjelpere. Roy Gudmunden slapp for et par måneder siden sitt tredje album. Roy som er fra Enebakk og bosatt i Akershus skal være oppvokst i et litt eksentrisk arbeiderklassehjem i 1970-årene. Det har satt sitt preg på tekstene han skriver og melodiene og produksjonen som Lars Nygaard, Jim Berget og Odd Gunnar Frøysland står bak. Melodiene står perfekt til tekstene, så det er nesten vanskelig å forestille seg at ikke samme person bak alt sammen. Blodspor er et klassisk visealbum på mange måter – men også noe mer.
Produksjonen er variert, og melodiene er ofte fengende. Roy selv snakkesynger tekstene med dyp stemme. Måten han fremfører visene på kan ofte minne om Eigil Bergs på hans nyere utgivelser.
Med seg har Roy en rekke fremragende musikere. Stina Steinsruds og Marianne Ligaard Eriksen på vokal står perfekt til Lars sin stemme og gir dynamikk, Lise Sørensens strykere gir albumet et sofistikert preg, Torun Torbos fløyte sender noen av låtene til Irland, mens trekkspillet sender tankene hjem til Norge igjen. John Inge Knudsen, Dagfin Hjort Hovind og Jim Berget spiller gitar, Helge Ellingsen og Jakob Nisja Gjønnes bidrar med kontrabass, Fredrik Wallumrød, Simen Mæhlum og Ole Tom Torjusen på trommer og Atle Nymo er innom med klarinett og Petter Marius Gundersen med brassinstrument. Glemte jeg noe nå? Jo, Henrik Mosnes spiller på tangenter. Det ble i overkant med navn i denne omtalen, det er dømt til å snike seg inn feil. Uansett; til sammen blir dette både en helhetlig og variert opplevelse.
Mange favoritter. «Når en kjempe dør» er én av flere favoritter på albumet. Dette er en rørende hyllest til ei mor og en far som har støttet deg i gode og onde dager. Nå må du forsøke å ta arven videre: ”Så må du ta på kjempens sko, og ta det skritt for skritt//Og fylle dem så godt du kan, sjøl om dem kipper litt».
I andre enden av skalaen finner du den humoristiske «Lasaron« om å la seg lokke ut på fylla av sine egne tanker. Melodien er krydret med både røvervise fra Torbjørn Egner Kardemomme by og Edvard Griegs «Morgenstemning». Sønnen min nevnte Kaptein Sabeltann da han hørte noen av sangene på albumet!«Månen og jeg» er tematisk beslektet.
Du få sanger om de som oftest hvitkledde englene blant oss, de som jobber på sykehus og pleiehjem og om livsledsager. Og mer til. «Betraktninger fra en likkiste» – sier ikke mer, tittelen sier mye. Joda, litt til; det er nemlig ikke så lite «Tango Till They’re Sore» av Tom Waits over denne. «Olivia» om en bestemors tøffe liv berører og gjør vondt og godt på en gang. Ja, og «Brannmann» er en av disse sangene der tekst og melodi bare tar tak i deg. Herlig.
Et album som setter (blods)spor. «Djupdalskkoia» er ikke glemt og må nevnt. Blodspor fremstår som et helhetlig og stemningsfullt visealbum der sterke tekster møter varierte, fengende melodier og flott musisering. Med historier om livets spor – om tap og håp, med humor og ettertanke er Roy Gudmunden mer enn solid historieforteller. Resultatet er et album som både berører, underholder og gir lytteren noe å ta med seg videre. Jeg ble lovet et av årets beste norske visealbum. Det fikk jeg!
En dag som er vakker skal vi logge oss inn,
I det virkelige liv, uten passord, uten pin.
Jeg skal stryke ditt kinn, rufse ditt hår.
Slipp fangene fri, det er vår.
Gubberock 