Toni Holgersson: Apotek Vintergatan (album/EP 2025)
Jag blev aldrig Elvis, jag blev aldrig magisk
Men jag har kärlek i mitt liv
Längs den där vägen
Mellan lovande och tragisk
Sjöng jag några sånger från en ytterfil
Den selvbiografiske «Elvis» oppsummerer, men tar likevel feil. Svenske Toni Holgerssons Apotek Vintergatan er magisk. I «Annas november» synger han: ”Jag måste blivit gammal, gråter över ingenting“. Jeg har det slik selv, særlig når man blir truffet av sanger som er både magiske og tragiske. Ja, det er mye tragedie i Tonis sanger. Hans venner dør en for tidlig død. Eldre familiemedlemmer dør. Han har levd et tøft liv med rusmisbruk. Han ser tilbake med vemod, nostalgi og kanskje noen doser anger. Senere i «Annas november» får vi strofen albumets tittel er hentet fra: ”Alla våra stjärnor, på en liten karta//Rätt ut från apoteket, rätt ut i en vintergata“.
Han har flere prisede og kritikerroste album bak seg, Toni Holgersson. At jeg ikke hadde hørt noen av dem før, er mitt problem. Eller min glede, det ligger alltid god musikk som man ikke har hørt før og venter. Denne gangen fikk jeg en melding fra en leser som spurte om jeg hadde skrevet om Toni Holgerssons nye album. Nei, svarte jeg, og opptatt som jeg var av å snekre sammen en årsbesteliste, svarte jeg at den får vente til romjula. Jeg tyvstartet dog litt. Selvsagt skulle Toni og Apotek Vintergatan vært med på en slik liste, men jeg tror vi har det best slik. Denne rapporten fra livets ytterfil trenger ikke å presses inn på en liste, men skal få leve sitt eget liv.
Syv sanger og 27 minutter vitner ikke om at Toni hadde en overflod av viser. På den annen side; dette er 27 minutter uten et overflødig sekund. Ofte er det bare Toni og hans gitar, omtrent akkurat slik sangene må ha blitt til. Andre ganger har Toni og produsent Lars Halapi med forsiktige piano- og elgitartoner. Toni har skrevet alle sangene selv, med unntak av «Vaggsong» der Stefan Liman har satt musikk til en tekst av forfatteren Göran Tunström. Melodiene på dette albumet er sterke og vakre. Tekstene like gode.
«One-Trick Pony» åpner albumet. ”Det går ett ljus mellan människor, mellan läppar ögon och drömmar“. En vakker tekslinje, men bakteppet er dystert. Sangen beskriver jakten på rusen, og tomheten som blir igjen etterpå.
Sangene på Apotek Vintergatan er sterk kost. ”Melodi från Södertälje Södra“ er uendelig vakker og sår om en venns utfordringer fra barneårene og senere.
Det passer bedre å skrive noen ord om albumet på tampen av året, enn å starte et nytt år med det. Sangene gjør av og til vondt. Man finner heldigvis kjærlighet, men kan man stole på den? ”Så mycket vi vill att kärlek ska va“.
Som du har skjønt, også mye død og refleksjoner og savn etter dem som er borte. Jeg lar derfor denne lille omtalen renne ut med noen strofer fra albumets aller siste låt, «Skrapsår».
Aldrig vakna, bara sakna
Vad är det som händer
När nån dör
Gubberock 