Folk i Storgata i Oslo, søndag 23. november
Jeg har sett Tove Bøygard med band tidligere. Glimrende! I kveld var hun alene, strømløst til og med, ikke dårligere av den grunn. 30-40 stykker på 22 kvadratmeter i Folk i Storgata i Oslo. Skikkelig hjemmekoselig. Varmt ble det, opp mot 30 grader, og Tove måtte ta av seg ullsokkene. Og da passet det jo godt at hun sang «Kaldt Vatn» som kur mot likegyldigheten.
Men ellers er det varme som preger Tove, så ikke rart det ble varmt i stua. Versjonen hun serverte av «Brest», en sang skrevet om hennes far som døde av Covid-19 for få år siden er av typen som får fram tårer i øynene mine. Sangen er også en hyllest til det lite kravstore småkårsfolket som trives best hjemme med sitt arbeid. Tårer i øynene fikk jeg også under den hudløst vakte «Hjarte», den sangen om hvor hjertevarmen i samfunnet ble av, treffer meg alltid, men denne perfekt timede og stillferdige versjonen er noe helt spesielt. Og det er jammen «Heim» også. Fantastisk rørende og trist sang om den slitne prostituerte og rusmisbrukeren – Tove jobbet for henne og andre med tilsvarende utfordringer – som trengte å komme hjem til mor for å sove ut. Kanskje gikk det bra med henne til slutt?
Mellom de rolige sangene fikk vi mer bråkete rockere som «Likesæla» og Nøkken», «Nøkken» om å gi slipp på angst og tanker om egen utilstrekkelighet, «Fan Fan Fan» av Thåström i Toves Hallingversjon. Denne, «Randi« (norsk oversettelse av Dolly Partons «Jolene») og «Belle Ciao» fikk også frem litt hyggelig allsang. «Haust Willie», «Heimat te Skrindo», javisst vi «Treng deg», Tove!
Tove fortalte om sangene mellom dem, på en konsert med Tove Bøygard er det ikke noen grunn til at vi skal lure på hva de handler om. Dette er varm og intelligent kunst fremført på en folkelig måte med stemme, gitar og munnspill. Godhet, engasjement, gode sanger og sterk og intens fremføring er andre stikkord. Tror ikke det er mange i Norge som behersker dette formatet like godt som Tove. Det krever både dynamikk, trøkk og varhet. Publikum var helt stille, vi turte nesten ikke klappe når sangene var ferdige i frykt for å ødelegge den fine, gode stemningen.
Bildene ble dessverre så som så.
En veldig fin og spesiell kveld!
Gubberock 