Veldig fint og litt sårt da Jerry Leger besøkte Oslo

Jerry Leger med Kyle Sullivan på Vaterland Bar & Scene, 6. november 2025. Oppvarmingsartist: Kristoffer Birkedal

”Your favourite artist is starving to death
Probably down at your feet
I’ll keep doing what I’m doing
In some wishful way
The plan of the land don’t tell you where to stand
Or what you’re needing to change“

Selvsagt sang Jerry Leger «Factory Made» fra albumet Early Riser (2014) også i går kveld da han sammen emd trommeslageren i bandet hans, The Situation, besøkte Vaterland Bar & Scene i Oslo. Sangen kom i en syv-åtte minutters lang versjon, som selvsagt skiller seg fra en fullbandsversjon, men den gjør ikke mindre inntrykk av den grunn. Jerry forteller at Early Riser, dette første albumet på plateselskapet til Michael Timmins – han fra Cowboy Junkies – reddet ham og karrieren hans. Det er nærliggende å tolke sangen som et spark til musikkindustrien, og med musikk «laget» av KI er den enda mer aktuell enn da strømmeplattformene gjorde sitt inntog.

Jerry har sett filmen om Bob Dylan, han spøker om at han selv er «The Complete Unknown», bortsett fra for oss i publikum. Jerry fortsetter heldigvis likevel som artist. Egentlig tror jeg ikke han har noe valg. Han må lage musikk. Han må reise og framføre den. Jeg så flere av Jerrys digitale konserter under pandemien. Det var ingen tvil om at han lengtet ut på veien, til Europa og Norge. Det var heller aldri noen tvil om at han behersker soloformatet til fingerspissene; han har sangene, han har den forførende og oppriktige stemmen.

Nå er det ikke som soloartist Jerry spiller rundt i Norge og Europa ellers i disse dager. Sammen med Kyle Sullivan får vi omtrent det beste av to verdener. De klarer å skape en følelse av band. Jerry spiller denne gangen kun akustisk gitar og munnspill (munnspillstativet i The Complete Unknown var altfor brede); vi kommer vi nærmere. De flotte sangene på hans nye popalbum Waves Of Desire får lov til å skinne ekstra når de ikke lenger er bare pop, men minst like mye folk. Tekstene og fremførelsen får en ekstra sårhet over seg. Kanskje handler de om konsekvensene av samlivsbrudd og nytt forhold. Lyden er helt superb. Låter som «Alcatraz», «Calling A Bluff» og sangen tilegnet faren, «Willow Ave», låt akkurat som de skulle. Det er noe eget når du akkurat begynner å få tak på nye låter, for så å få høre dem live.

I tillegg til helt nye sanger og «Factory Made» spilte Jerry og Kyle sanger som «Sort Me Out» og «Slow Night In Nowhere Town» fra Donlands (2023) og «Justine» fra Time Out For Tomorrow (2019). For hver sang de spiller, tar jeg meg i å tenke på hvor bra sangene er, alle sangene er. Og til slutt plukker de fram «Jealous Guy» av John Lennon. Glimrende, den også.

Før Jerry og Kyle kom på scenen hadde Kristoffer Birkedal varmet opp. Den litt forsiktige sørlendingen hadde med seg en håndfull egne sanger på både norsk og engelsk. Jeg kjente ikke artisten fra før. Men dette var bra.

Så litt selvskryt til slutt. Først og fremst skriver jeg av egoistiske årsaker. Det varmer når jeg i går flere uker etter at jeg hadde skrevet en omtale av et debutalbum igjen fikk en stor takk for at jeg hadde tatt meg tid. Og det varmer når Jerry Leger forteller at han snakket med en som hadde kjøpt alle platene hans etter å ha lest om ham på Gubberock.

Jerry Leger kan altså oppleves flere steder i Norge i disse dager. I mai er han tilbake for å spille med bandet til Hallesbye på Jonas Willes Kaktusfestivalen i Halden. Der er det også mange andre gode artister, så jeg må nok snart få kjøpt billett. Jeg kan nokså sikkert si: Sees i Halden, Jerry!