Trond Granlund spiller sin blues på album og live

Trond Granlund Band: Konsert på Olsen på Bryn lørdag 1. november 2025. Aktuell med Granlunds Blues (album 2025)

Trond Granlund Band lørdag ettermiddag er en stor og hyggelig opplevelse i seg selv, men også en nær optimal måte å høre sangene på Tronds helt ferske album Granlunds Blues. Trond hadde på forhånd lovet å spille alle sangene på albumet, og det løftet holdt han. De begynte like gjerne konserten med CD-ens bonussang «Gravskrift 1919 (Røde Rosa)» en sang av Kåre Virud, gitt ut på Viruds første, og etter Granlunds mening beste album. En veldig fin start på en ettermiddag som bare blir bedre og bedre.

Granlunds Blues. Da jeg snakket med Trond Grandlund for et drøyt halvår side i forbindelse med utgivelsen av Livet er så mye, kunne han fortelle at han allerede et album til klart: Granlunds Blues. Og nå er det her. Trond er virkelig blå på omslagsbildet etter å ha mistet vest med lommebok på turné. Heldigvis dukket både vesten og lommeboka opp igjen. Sangene på Granlunds Blues er blåere enn på Livet er så mye, mer blues. Men dette er ikke en ren blues-plate. Dette er Granlunds Blues. På albumet bidrar Jan Tore Lauritzen i tillegg til Granlund selv med munnspill som gir en karakteristisk blues- følelse. I går kveld spilte Granlund munnspill selv. Med seg på scenen hadde han medprodusent og gitarist med mer Roar Vangen, Jan Arild Moe på kontrabass og Svend Berg på mandolin og slidegitar. På albumet bidrar også folk som Erland Dahlen på slaginstrumenter, sønnen Tommy Granlund på gitar og Gjermund Kolltveit på trekkspill. Sammen har de laget et album som lyder akkurat slik et album fra Trond Granlund skal låte i 2025 etter at Trond skritt for skritt har utviklet stilen sin til å låte slik den kler ham aller best.

De neste to sangene vi får høre i går er et eksempel på at det å høre sanger i levende live kan åpne opp sanger som ikke umiddelbart treffer på album. Punk-låten «Uskyldighet» av Joachim Nielsen, Jokke, er blitt til en blues-låt. Det er en fryd å se de fire musikerne på albumet fremføre den. Jeg har ikke opplevd Svend Berg live før, og det å både se og høre ham med mandolin og slidegitar løfter denne ettermiddagen for meg. «Ensom ulv» er opprinnelig skrevet av nettopp Svend Berg. Trond syntes melodien ble litt for mye blues til at den passet ham, han bruker derfor en egen melodi. «Gal» er i sin helhet skrevet av Svend Berg. Trond satt i sofaen da sangen dukket opp på Spotify. Han hadde kanskje hørt den før, men ikke på denne måten. Trond skyndte seg derfor til Roar Vangen, og nå er sangen med på albumet. En flott sang om ikke å grave seg ned når man gjør noe dumt. Om man tenker for mye, blir man bare gal.

På albumet – og konserten – spiller Trond Granlund Band også Tore Heggelunds «Kanskje, kanskje ikke». Tore spilte med Trond i mange år før han døde. Trond sang på to spor som var ment for en plate utgitt av bandet til Tore. «Kanskje, kanskje ikke» nådde ikke opp for dét albumet, men nå er den altså her i Tronds versjon, der musikerne virkelig får lov til å briljere. Veldig fint at Trond løfter fram kjente og for meg ukjente sanger i god blanding.

Trond Granlund ville egentlig lage et album med bare sanger av Lillebjørn Nilsen slik han hadde gjort med Jokkes sanger. Over et langt liv har jo Lillebjørns sanger betydd enda mer for ham enn Jokkes, født i samme år som de var. Men det ble med to sanger som Trond syntes han fikk tilstrekkelig godt til. Jeg fikk tyvlytte på Tronds versjon av Lillebjørn Nilsens «Bysommer» i vinter og gledet med rette til å høre den igjen. Vi får også en strålende versjon av Lillebjørns melodi «Gategutt» til tekst av Rudolf Nilsen. Perfekt, elsker versjonen på album og live! Et stort høydepunkt i går. Og for å slutte en slags ring: Trond synger også sin egen melodi til Rudolf Nilsens «Kalsen», Kalsen er en person vi også hører om i Rudolf Nilsens kjente dikt «Nr. 13». ”Han brakk nok begge beina, men står på sine ord.“ Tre høydepunkter på nok et Granlund-album av høy kvalitet.

Trond Granlund Band tar seg god tid når de framfører sangene. Fem, seks og syv minutter. Det tåler vi når sangene er så gode, og fremføringene tilfører sangene så mye som her. Stein Ove Bergs «Manda morra blues» passer inn i dette selskapet. En tilsynelatende koselig sang i Stein Ove Bergs nær perfekte fremførelse. Trond Granlund ville få frem det triste i sangen. En dag er det verre ikke å skulle stå opp klokka fire for å reise på jobb, enn faktisk å måtte stå opp. Livet mister mening. Det er vel unødvendig å skrive at jeg liker versjonen til Trond Granlund Band, en versjon som kaster lys over en viktig side av sangen.

Holder seg skjerpa. Etter over en time med sanger og historier fra den nye plata får vi i sett to litt mer blanda drops. Jokke-sangene «Bestevenner», «Herr Smith» og «Verdiløse menn» er godt innspilt av bandet, og de instrumentale partiene, der de fire herrene slår seg løs med strengene, blir bare lengre og bedre. Herlig. Og mot slutten «Den da’n ødelagt» – nei, langt i fra –og «Bandidos i det fri». Disse folka «holder seg virkelig skjerpa» for å stjele fra en av sangene som ble fremført i går!

Og i dag tar jeg fram Granlunds Blues igjen. Det er vel unødvendig å skrive at albumet har vokst litt til?