Mr. Scorsese: Serie på 5 episoder på Apple TV (regissør Rebecca Miller)
Fem timer i selskap med Martin Scorsese er interessant på mange plan. Ikke minst er det en tur inn i deler av min egen fortid som jeg må innrømme for meg selv at jeg har glemt. Vi beveger oss i kronologisk rekkefølge, og jo lenger ut i serien jeg kommer, jo oftere sitter jeg og sier til meg selv: ”Den filmen så jeg jo, men hva handler den om?“ Martin Scorsese var nok lenge min favorittregissør. Han laget både film og dokumentar om Bob Dylan, noe man ikke dveler med i serien. Men den fantastiske konsertfilmen The Last Waltz fra 1978 om The Bands avskjedsforestilling blir viet plass, og vi får vite at Robbie Robertson i The Band og Scorsese blir gode venner og drar hverandre ut mot kanten av stupet.
The Last Waltz er selvsagt en film jeg husker. To andre som gjorde ham til en favoritt her i gården, er Taxi Driver (1976) og Raging Bull (1980), to filmer om outsidere som mister fotfestet, blir isolerte og tyr til vold. Travis Bickle i Taxi Driver lever tilsynelatende mer isolert enn bokseren Jake La Motta i Raging Bull, men også La Motta lever i sin egen verden, selv om han har familie – som han er voldelig mot– og beundrere. I første halvdel av Scorseses karriere var Robert De Niro ofte hovedrolleinnehaver og samarbeidspartner. Paul Schrader stod ofte bak manus, men De Niro var med og jobbet fram historien og var også pådriver for at en film som Raging Bull ble laget. Senere fikk Leonardo DiCaprio omtrent samme rolle. Mens De Niro var «method actor» da han var på høyden, er Scorsese «method director». De har nok begge levd seg mer inn i filmene enn det som sunt er.
I dokumentaren møter vi både De Niro og DiCaprio. Og vi møter en høyenergisk Scorsese som virkelig ikke er skåret for tungebåndet. Han er også særdeles produktiv, han har levd og åndet for film helt siden astmaproblemer som barn gjorde at han måtte være mye innendørs og brukte tiden til å se og lære film. Mange av filmene som Mean Streets (1973) og mafiafilmene, var inspirert av familiemedlemmer og virkelige personer som levde på kanten og over kanten av det etablerte. Scorsese vil ikke moralisere, han overlater til oss å trekke konklusjoner og ganske ofte få sympati med de voldelige taperne i filmene. I mange av filmene sparte ikke Scorsese på virkemidlene, og mange av dem er nok i overkant voldelige for denne skribenten. Også vi har de destruktive kreftene i oss, mener Scorsese. Selv holdt han på å miste livet til dopmisbruk.
Der jeg vokste opp, var det en film som vekket oppmerksomhet, og det var The Last Temptation Of Christ fra 1988. Ingen hadde sett den, men mange mente den var blasfemisk. Filmen bygde på boka med samme navn av Nikos Kazantzakis. Dette var ei bok jeg seinere måtte lese ettersom den hadde inspirert ikke bare Scorsese, men også folkartisten Townes Van Zandt. Scorsese hadde lenge ønsket å lage filmen, da han med sin katolske bakgrunn og et liv i spenning mellom gode og onde krefter ønsket å utforske og stille spørsmål om hva som hadde skjedd om Jesus falt for fristelsen til å redde seg selv og leve et vanlig liv med Maria Magdalena. Jesus gjorde til slutt som Gud ønsket, og det var fullbrakt. Blasfemien? Kanskje at fristelsen ble synliggjort i en scene der Jesus i drømme elsker med Maria Magdalena. Mye i Det Gamle Testamentet er vel verre enn som så?
Scorsese forteller i filmen at han hele livet har levd med katolisismen, på ulike måter riktignok, han forlot aldri katolisismen, og katolisismen forlot aldri ham. Hans forhold til kristendommen skal ha satt sitt preg på mange av filmene hans, selv om det for mange av oss har vært vanskelig å få øye på. Han forteller at han ville gå dypere enn Last Temptation Of Christ og laget seinere filmen Silence (2016), dypere, men Scorsese vet ikke om den er bedre. Silence jeg nokså sikker på jeg ikke har sett – setter den på ønskelista. Og så bør jeg nok også se The Wolf Of Wall Street – eller har jeg sett den? – selv om den filmen virker å være i drøyeste laget.
Den siste filmen jeg så med Martin Scorsese var glimrende Killers of the Flower Moon (2023). I den filmen spiller både De Niro og DiCaprio, og filmmusikken er av Robbie Robertson som døde kort tid etter at filmen ble laget. Martin Scorsese har ofte laget filmer sammen med vennene sine, og man får inntrykk av at mange av dem er mer familie enn familien selv.
Se dokumentaren, få noen doser nostalgi, men kanskje først og fremst bli litt klokere på hvem Martin Scorsese er og hva som er og har vært drivkraften hans. For ei herlig mor han hadde! Denne lille omtalen er ikke ment som en oppsummering av karrieren til Martin Scorsese, men snarere en trailer for hva dokumentarserien dreier seg om.
Gubberock 