Licking The Moose: Konsert på Herr Nilsen i Oslo, 11. oktober 2025

Når jeg hører Østfold-bandet Licking The Moose på album, tenker jeg at dette er bra musikk, med alvorlige tekster, og med noen doser humor i. Når jeg i kveld fikk oppleve bandet live for første gang, tenker jeg at det må være motsatt; mørk humor som nesten kamuflerer de gode melodiene, den gode musikken. Da jeg nylig omtalte det nye albumet til Licking The Moose, skrev jeg om en nær døden-opplevelse. Det viser seg å være en underdrivelse av dimensjoner. Dette er sanger som mer gir en etter-døden-opplevelse, der mord, gjerne seriemord og satan har hovedrollene.
Nå kjenner ikke jeg hele diskografien til Licking The Moose som første gang spilte på Herr Nilsen for 18 år siden, og jeg har ikke ambisjoner om å skrive om alle sangene som ble spilt i løpet av nesten to timer denne fine høstkvelden. Men bandet åpnet med suverene «Killing The Devine» fra det nye albumet Songs From The Valley Of The Nearly Dead. Selv om bandet ikke hadde øvd så mye, var det flere av sangene her som traff meg hardest. Aller best er «No Son Of Abraham», men det svingte godt også av «My Woman». Og «Scent Of Her Hair» er en nydelig ballade.
Første del av konserten var mye «countryhelvete», som vokalist Lasse Karlsen betegnet det. Utover i konserten ble det mer løssluppent anført av en glimrende Fredrik Bjørnstad bak tangentene, og vokalist Lasse Karlsen virket å bevege seg stadig mer inn i sangene. Danserne i The Honeytones lot oss aldri tvile på at sangene ikke var alvorlig ment. Som nest siste låt fikk vi en cover av «Chocolate Jesus» av Tom Waits med Fredrik Bjørnstad og Lasse Karlsen på vokal. Den satt!
Høydepunktene og det siste albumet vitner om at bandet kanskje har enda mer inne. Men dette var uansett en fin kveld som det var, med særdeles gode melodier under all djevelskapen.



The Honeytones: Tone Langvik og Tone Petronelle Sørlie
