Robert Plant: Saving Grace (album 2025), med Suzi Dian

Britiske Robert Plant er ute med ei av årets fineste plater. Punktum.
Saving Grace er hans første album med gruppa med samme navn. Med seg har de Suzi Dian som denne gangen et stykke på vei har rollen folk som Sandy Denny, Patti Griffin og ikke minst Allison Krauss har hatt tidligere, en rolle som innebærer å gi kontrast til Roberts stemme og løfte den og musikken. Stemmen hennes står perfekt til Plants, og sammen skaper de og bandet overjordisk vakker musikk. Robert Plant på Saving Grace som et likeverdig bandprosjekt der navnet hans først og fremst løftes fram for å skaffe prosjektet oppmerksomhet.
Jeg tror jeg har kommet i skade for å omtale Allison Krauss og Robert Plant for skjønnheten og udyret. Når man hører 77-årige Robert Plant synge, er det fort gjort å tenke at den metaforen er forfeilet. Robert Plant synger beint fram vakkert med en en helt egen og særpreget formidlingsevne. Han kunne fylt store stadioner. I stedet er prosjektet Saving Grace utviklet fra små barer og scener siden det startet for seks år siden.
Sangene på albumet spenner over et stort tidsrom, og for meg bidrar albumet til en dose musikkopplæring også. Riktignok kjente jeg godt til Blind Willie Johnsens «Nothing But A Burning Light» fra Bruce Cokburns versjon, og avslutningslåten «Gospel Plough» med Bob Dylan, men her er det også mange andre store sanger som Robert Plant og Saving Grace introduserer meg og sikkert mange andre for. Ett høydepunkt er Low Anthems allerede fine vise «Ticket Take fra 2009. Praktfull versjon med Robert Plant. Et annet høydepunkt er den mer livlige «Everybody’s Song» av Low. Fabelaktig. «I Never Will Merry» hørte Plant første gang i en folk-club, sangen har utallige vers, så vi får bare en beskjeden del av den. «As I Roved Out» er en annen typisk folkesang, men det betyr ikke at den blir behandlet som en.
Musikken på albumet er uansett dypt festet i sine røtter og med stor respekt for dem, samtidig som den tilfører store doser tyngde, autoritet og lar seg inspirere av ulike stilarter og verdenshjørner. For en stor del er den forankret i britisk-keltisk folkemusikk, men med innslag av østeuropeisk, arabisk og amerikansk musikk, rock og bluegrass og sikkert mer til.
Nydelig album!


Én tanke om “Ei varm og vakker plate”