Det unge talentet John Ross imponerer igjen

John Ross: Album 5. (2025)

«When I Return» heter den fine åpningslåten på det nye albumet til John Ross, «Album 5.» som skal være hans fjerde album. Han har strengt tatt ikke vært lenge borte. Gubberock hadde i januar en omtale av John Ross sitt flotte album Set Me Free, ett av flere album i fjor fra Tore Ragner Sollien fra Fredrikstad som kaller prosjektet sitt John Ross. Han ga ut album både med band og som eneste musiker.

Den svært produktive mannen på rundt 20 år gir denne gangen ut sanger i trioformat. Han har med seg Johannes Bjørneli på akustisk gitar og Leif Bråten på bass. Sollien har skrevet sangene og spiller gitar og munnspill. Leif Bråten i LB-lyd studio i Fredrikstad står også bak teknikk og miks.

Dette albumet heller mer mot folk enn det rocka Set Me Free. Siden omtalen i januar var såpass omfattende, og siden mye av det jeg skrev om John Ross da, gjelder fortsatt, skal jeg fatte meg i korthet. Denne gangen får vi ni sanger over vel en halvtime. Igjen sender John Ross tankene mine i retning av Gubberock-helter som Bob Dylan og Jerry Leger i sanger og stemme.

Sangene er til dels ordrike, og uten at jeg har satt meg inn i tekstene – tilgjengelig informasjon om prosjektet er begrenset – virker de å handle om mellommenneskelige forhold og den vanskelige kjærligheten. Rundt de ni sangene spinner Sollien og musikerne hans til dels fremragende spill fra strengene og munnspillet. Lytt på gitarene på de flotte «Emmylou» – albumets beste sang? – og «I’ll Get Through (I Guess)», for å ta to av mange eksempler. Jeg vil anta at det er Johannes Bjørneli som stadig vekk løfter og driver dette prosjektet framover med sine herlige lyder fra den akustiske gitaren.

Egentlig er det et veldig godt nivå på sangene hele veien. Gode og fengende melodier som tar tak i deg. Men må jeg trekke fram en sang til utover de jeg allerede har nevnt, blir det «The Edge Of The Night».

Tore Ragnar Sollien fortjener å nå ut til flere. Som en ung Bob Dylan har han mye på hjertet som bare må ut. Jeg nevnte det også sist: Om målet er å nå et stort publikum, trenges det kanskje litt mer spissing av materialet, tålmodighet og profesjonalisering i markedsføringen. Men for det jeg vet har ikke Sollien et slikt mål, eller har i hvert fall ikke hastverk med å nå det. Så kan vi lyttere bare føle oss velsignet med å få ta del i denne overfloden av sanger som Sollien for tiden er i stand til å gi oss.