Save the planet for another day

Neil Young and the Chrome Hearts, Bergen 20. juni 2025

Gi den mannen en gitar, ble det sagt fra publikum da Neil stod og ba om en en god stund før noen reagerte. Vi kan fortsette Oddvar Brå-metaforen – de fleste Neil Young-fans er vel gamle nok til å huske ham – og spørre hvor var du da Neil Young spilte i Norge i 2025. Om du ikke svarer i Bergen på konsert, er det verst for deg. Så bra var nemlig dette. Sjelden har jeg vært så lykkelig og så våt på en gang.

«And so I shout around the world, do it in the name of love». Om Dalhalla med Neil Young var fantastisk, spesielt med tanke på at mannen nærmer seg 80 år, var Bergen bare fantastisk til å være så gammel og ung som helst. Det er bare å trekke fram alle de dårlige ordspillene på etternavnet hans, jeg tilgir dere alle. Værmeldinga hadde lovet oppholdsvær tidligere i uka. Bare glem det, sa folk som hadde vært ute en regnværsdag eller to i Bergen før. Og de fikk selvfølgelig rett. Et kvarter før konsertstart begynte det å regne, og det holder på enda. Men det brydde vi oss nokså lite om.

Han startet like gjerne med Heart Of Gold alene med munnspill og gitar – folksangeren– og vi fikk en til før bandet hans, Chrome Hearts, kom på og lagde vanvittig trøkk på «Be The Rain». Ja, nettopp: ”Yeah rain was fallin’ and we’re soakin’ wet.“ Men vi har en jobb å gjøre, vi skal redde moder jord. Megafonen hadde dårlig lyd, Neil ble småsint, fikk ekstra energi slik at intensiteten hele veien var enda et hakk opp fra onsdagens opplevelse. Men ellers var han i godt humør, og man kunne stadig se at han smilte mens han stod der og gjorde det han kan bedre enn noen annen i min bok, trekke ut følsomme lyder og ulyder fra den elektriske gitaren. Men han fikk god hjelp av den alltid smilende trommisen Anthony LoGerfo, den superflinke Micah – sønn til Willie – Nelson, den herlig overivrige bassisten Corey McCormick og den eldgamle legenden Spooner Oldham – Neida, bare 82 år – som har spilt med mange av de det er verdt å ha spilt med.

Nye sanger brydde han seg ikke om å spille. Mange av de er ovetydelige med sitt politiske engasjement. Da er det kanskje mer givende å kunne tolke gamle låter inn i en ny kontekst: «Love and only love will endure/break it down». «There’s more to the picture than meets the eye, Hey Hey My My». «Why do i keep F&$#’ Up». Litt morsomt ble det jo da Neil rotet med teksten på sistnevnte. Og joda, jeg som aldri trodde jeg skulle få oppleve «Like A Hurricane» live igjen. To ganger på tre dager har jeg fått den. Som gamlingen river de herligste tonene ut av den gitaren.

Jeg var litt tvilende til om den lange, samfunnskritiske «Sun Green» fra konseptalbumet Greendale fortjente en plass i settlista sist, ikke nå. Den buldret og gikk til toppkarakter. Av de akustiske sangene må igjen «Looking Forward» trekkes fram. Den låten altså. Så nydelig Neil sang den, så vakker akustisk gitar Micah spilte!

Og når man begynner å tro at man er fornøyd etter Old Man, Harvest Moon og flere til, har Neil gjemt det beste til ekstranummeret. Vi flyr avsted hver vår vei og møtes når de første sangstrofene kommer etter mer enn fem minutter. Vi får ekstraverset og det hele. «Cortez The Killer» i et kvarter! Herlig er for- og etternavnet. Kliss våt og lykkelig. Jeg snakket om første ekstraomgang med Neil etter Dalhalla. Dette var full pott og hat-trick og avgjort før full tid var over. Mer analyse klarer jeg ikke å gi av denne kvelden nå.

Har jeg lov å håpe på at Berlin blir like bra? Nei, egentlig ikke, men:

”Looking forward all that I can see
Is good things happening to you and to me“

(Redigert: Jeg hadde topp lyd bortsett fra megafonen og topp sikt der jeg stod nærme scenen. Dessverre meldes det fra mange andre at lyd og sikt ikke var bra og om stor trengsel. Synd. Glad jeg var der tidlig og stod ved scenen, men synd ikke alle hadde samme opplevelsen)

Settliste:

Heart Of Gold
Sugar Mountain
Be The Rain
When You Dance I Can Really Love
Cinnamon Girl
Fuckin’ Up
Hey Hey My My (Into The Black)
The Needle And The Damage Done
Harvest Moon
Looking Forward
Sun Green
Love and Only Love
Like A Hurricane
Name Of Love
Old Man
Ekstranummer:
Cortez The Killer

Utgitt av gubberock

Jeg er født i 1970. Jeg skriver om musikk som interesserer meg.

Legg igjen en kommentar