Definitivt kunst

Wilco: The Whole Love (album 2011/2025)
Wilco: Live (Orange) (album/spilleliste 2025)

Når man hører Wilco i levende live, har man en klar formening om at det er verdens beste aktive band man hører. Mens bandkollega Jay Farrar fra Uncle Tupelo har fortsatt med sitt innenfor den alternative countryen, har Wilcos Jeff Tweedy stadig utvidet sitt prosjekt, ikke uten å vende tilbake til countryen som på det fine dobbeltalbumet Cruel Country fra 2022.

Ei av mine definitive favorittplater med Wilco er The Whole Love fra 2011. Her gikk Jeff Tweedys meldoditeft og evne til å eksperimentere opp i en høyere enhet. Rett og slett en sonisk melodibombe. Mange av Wilcos album er kommet i sterkt utvidede boksutgaver. Jeg har ikke hørt dem alle. Jeg mener det har foreligget en utvidet utgave av også The Whole Love, men det er mulig at CD-utgivelsen som foreligger nå, er ytterligere utvidet. I hvert fall får man mye flott musikk med hele albumet samt fine demoer og ITunes-session med mer. Du vil absolutt kunne ha to fine timer i selskap med denne.

Og det kan du også ha med fredagens utgivelse. Du får 24 spor som spenner over omtrent hele Wilcos karriere fra 1995 og til 2024. Liveopptakene er fra 2013–2024 og er for en stor del spilt inn i USA, men her er også opptak fra Island, Mexico og Australia. Litt varierende lydkvalitet kanskje, men mange flotte versjoner. I 2013 spilte Wilco en fantastisk konsert på Sentrum Scene i Oslo. «Almost Art» fra The Whole Love gjorde et sterkt innttrykk. På Live (Orange) får du den i all sin prakt. Definitivt stor kunst. Et annet høydepunkt som bare må nevnes er en ti minutter lang «Impossible Germany» fra Austin i desember i fjor. Her får bandet som det siste tiåret har bestått av folk som bassisten John Stirratt, trommeslageren Glenn Kotche, multi-instrumentalist/keyboardist Mikael Jorgensen, gitaristen Nels Cline og Jeff Tweedy vist hva som virkelig bor i dem: en vakker melodi, en subtil tekst fremført av en følsom Jeff Tweedy og en musikalsk nytelse og inferno fra hele bandet. Ta gjerne fram «Improbable Germany» fra A Ghost Is Born-boksen, så kan du høre at det har vært en viss utvikling av låten.

Kos deg med nydelige «Hummingbird», drøm deg tilbake i tid med «Monday/Outtasite», og la oss sammen ønske at Wilco igjen setter kursen mot Norge!

En gang i tiden syntes jeg «Spiders (Kidsmoke») fra A Ghost Is born (2004) var vel slitsom og drøy. Den får lov til å avslutte livealbumet. Nå klarer jeg ikke å la være å digge den. Glimrende avslutning. Mens vi venter på en varslet kompanjong til Live (Orange) kan vi jo gå tilbake til ei av tidenes beste liveplater. Du får dem ikke mye bedre enn Wilcos Kicking Television (2005).