Charles Wesley Godwin med korte øyeblikksbilder

Charles Wesley Godwin: Lonely Mountain Town (EP/album 2025)

Noe musikk går aldri av moten. Men hva vet jeg om mote? Vi starter på nytt: Noe musikk blir jeg aldri lei av, kan jeg alltid gå til, selv om appetitten eller kapasiteten til å sette meg inn i ny musikk ellers midlertidig skulle være begrenset. Den behagelige countrymusikken med substans, gode melodier og tekster. Artister som skriver ærlig fra eget liv, fra andres liv. Da er det ikke så viktig hvor mange countrysangere det skal til for å skifte en lyspære. Kanskje stusser du på ordet «behagelig» og får feil assosiasjoner. Det er dog mulig å lage behagelig musikk med substans, også innen countrymusikken.

Charles Wesley Godwin er en relativt fersk sanger og låtskriver fra West Virginia med et lite knippe album i beltet. Sist vi hørte fra Charles Wesley Godwin med ny musikk var det glimrende og ambisiøse dobbeltalbumet, Familiy Ties. Family Ties er et høyest personlig album som tilførte toppen av musikken som ble gitt ut i 2023. Etter Family Ties bare fortsatte Godwin å skrive sanger. Mange fra veien. Nå har Godwin gått til en slags annen ytterlighet ved å gi ut en EP med syv sanger som stort sett ikke tar utgangspunkt i ham selv eller familien hans, Lonely Mountain Town. Han kaller det EP, ja, men med sine 25 minutter er den like lang som enkelte LP-er som blir gitt ut. Det spiller liten rolle; dette er vakker musikk med noen øyeblikk fra menneskers liv. Den avsluttende «Hammer Down» er en cover av en sang av Jason Molina, og Godwin synger den sammen med Scott Avett. Akkurat det sporet er fint, men ikke av de som best passer inn på denne ellers enda mer lavmælte EP-en. De andre sangene har Godwin skrevet, alene eller sammen med andre.

Med seg har Godwin fått produsenten Al Torrence som også spiller mange av instrumentene på albumet. Nå er kanskje ikke synthesizer et instrument man forbinder med den gode countrymusikken, og kanskje er ikke Lonely Mountain Town reinspikka country, men Al Torrence klarer ved hjelp av delikate og forsiktige synther å tilføre flere av låtene en egen og flott atmosfære som forsterker sangenes særpreg snarere enn å gå i veien for dem.

Tittellåten fører deg inn i et musikalsk landskap det er godt å være. En melankolsk sang om en by som oppleves ensom uten den kjære ved sin side. En flott låt som er skrevet for en film. Den neste sangen «It’s The Little Things» har tekstmessig nesten litt for mye til felles med American Aquariums «Little Things», men her jeg sitter med kaffekoppen en tidlig søndags morgen hører jeg gjerne enda en sang om de små gledene der man eksplisitt trekker fram den første smaken av denne drikken om morgenen. Det er de små tingene som virkelig gjør livet verdt å leve. Charles Wesley Godwins melodi er i tråd med EP-ens grunntone mer – nå skriver jeg ordet igjen – «behagelig» enn American Aquariums.

«Dead To The Rights» er en praktfull sang som Godwin beskriver å være i nabolaget til Paul Simons «The Boxer». De øvrige sangene er like fine: Om sveiseren i «It’s Her Move» inspirert av en fisketur Godwin tok til Nord-New Mexico, den nydelige «Then I’m Gone» og «She Don’t Love Me anymore».

Jeg blir tregere og tregere til å skrive om musikken jeg hører. Denne EP-en har ligger i rotasjon i et par måneder og godgjort seg, den blir stadig bedre. Kanskje er 25 minutter lite. Man blir sittende å ønske seg mer. Men som Godwin synger: “It’s The Little Things“. Og jeg tar en kopp kaffe til.