Ned den store, lange gata med Thåstrøm

Thåstöm i Oslo Spektrum 14. mars 2025

“Sandra sjöng Maria Magdalena
Det passar alltid så perfekt här»

Dette er min tredje konsert med Thåström. Min første var for mindre enn bare tre år siden. Samme sted. Oslo Spektrum. Fantastisk. Så dette måtte jeg bare få med meg. Siden sist hadde Thåström gitt ut det mer enn solide Somliga av oss (2024) og som ventet ble det fem sterke låter derfra. Joda, jeg skulle gjerne hatt enda et par stykker. Jeg går ikke på Thåström-konsert for utelukkende å få gamle sanger. Mange av høydepunktene er nemlig fra senere års album. Selv sanger som man ikke likte så godt da de ble gitt ut rister Thåström stjernestøv over. I går eksemplifisert med en fin «Papperstunna väggor» og en enda bedre «Sødra korset». I natt har sanger kvernet i hodet mitt. Bruker tid til å fordøye kvelden. Thåström og det seks manns store bandet leverte fantastisk igjen:

Det hadde bygd seg opp. Magisk oändligt. En glimrende «Körkarlen» som jeg ikke trodde jeg likte. Før i går. Vi hadde bevæpnet oss med vinger. Med vingar. Med vingar. Jeg elsker den sangen. Egentlig ville jeg bare lukke øynene og fly over taket. La musikken gjøre jobben. Dundre gjennom kropp og sjel. Men da kunne jeg gå glipp av mye. Lys. Bevegelser. «Sandra sjöng Maria Magdalena». Thåström hadde startet til introen. Med sin fremtoning tatt ut av en Astrid Lindgren- bok, alv, hadde han tatt først tatt sangen inn under huden. Du ser hvordan han konsentrerer seg. Rører på seg. Så skal sangen ut igjen. Han tar oss med ned Den Stora Långa Gatan. Den er som en film. En film av Fellini. Eller noen andre. Bergman. Filmer jeg så da jeg trodde jeg skulle være intellektuell. Filmer av den typen jeg aldri forsto noe av, selvsagt, men som likevel sendte meg inn til et forunderlig sted der det var godt å være. Bare at i denne filmen jeg er i nå flimrer lysene i flere farger, trommene jager, gitarene og fela snerrer. Magnifikt. Och Sandra Sjöng Maria Magdalena. Vi pratade om städerna vi bott i/Om städerna vi inte bott i… Eller är det dom onda presidenterna han förbannar.

”I hans trädgård faller äpplen idag// I hans trädgård rasar rosenblad av”: Og litt seinere kan Thåström fortelle at det er ingen som synger blues som Jeffrey Lee Pearce. For en versjon! Vi får gode versjoner på rekke og rad. Om noen begynner litt rolig, bygger de seg noen ganger så sakte opp at du nesten ikke merker det, før du står og dirrer i et herlig inferno av lyd og lys – Alltid va på väg! l siste ekstranummer har publikum tatt Thåströms rolle. Før «Alla vill till himlen» står de der og danser sangen inn under huden før den skal synges og danses ut igjen.

Joda, det ble mye. To timer og et kvarter. En halvtime mer enn forventet. Rått, stygt og godt med «Centralmassivet» og «Old Point Bar». Nærmere allsang på «Sönder Boulevard» og «Kort biografi med litet testamente».

”Jag såg The Clash på stora hotellet i Örebro//Sen blev det aldrig bättre än så“. Joda. Nordens rockekonge i går. Thåström altså!

Och Sandra sjöng Maria Magdalena…