Tre nye, norske pop-perler

Gubberock har vandret i popens verden denne lørdags morgenen. Først en tur til popverkstedet til Haakon Ellingsen, så en tur innom leiligheten til Anne Mette Hårdnes i duoen Sweetheart og til slutt inn i Johnny Hides verden.

Haakon Ellingsen: Why Act As Love Doesn’t Exist (album 2025)

Kona er kjørt til jobb, kaffen er satt på, og jeg tror det er fyr på peisen, omtrent. Da er det tid for besøk til Haakon Ellingsens pop-verksted, et lunt og hyggelig sted jeg har besøkt noen ganger de siste årene. Her tryller veteranen Haakon fram den ene melodien finere enn andre med musikk inspirert av band og folk som Beach Boys, Ron Sexsmith, The Beatles og mange andre.

Haakon har denne gangen en egen sang som er tilegnet de musikalske forbildene i «The Everlasting Everly». Veldig fin. Veldig fin er også åpningslåten «Jump For Joy (Eldorado)» der John og Paul gjør en gjestevisitt. Teksten tar trolig utgangspunkt i Haakons egen barndom og hans eget barn. Ser du mer glede enn hos et barn som hopper i sofaen? Selv er du litt redd for at sofaen ikke skal tåle dette, men du har ikke hjertet til å stoppe leken. «Why Act As Love Doesn’t Excist?» som også er tittelen på det nye albumet som sangen er hentet fra. Til slutt i sangen er lite utdrag fra Edgar Allan Poes dikt «Elsorado».

Noen som oppfører seg som om kjærlighet ikke eksisterer er Putin og Trump. De får passet sitt påskrevet i «Letter To The Tsar». Flere av sangene er påvirket av verdenssituasjonen på den ene eller andre måten. Musikalsk er dette ei herlig gryte med fine melodier, Haakons instrumenter som irsk bouzouki, oud, chilensk charango, ukulele, indisk harmonium, fado-gitar, banjo og kalimba. Ikke spør meg hva alt er for noe. Men det låter spennende. Som vanlig med album fra Haakon Ellingsen har Kyrre Fritzner produsert, og Lars Lundvall fra deLillos bidrar også.

Et litt dystert bakteppe, men musikalsk og i flere av tekstene er det gjemt små og store gleder. Se etter blomstene. «Guess I’m Happy Now» kan fort bli et nytt munnhell her i gården. Er du ikke i bedre humør når sistelåten «Lullaby For My Butterfly» toner ut, er det ikke Haakons skyld. Nydelig!

Sweetheart: Nothing Lasts Forever – Live From A Living Room (album 2025)

Etter besøket i Haakons popverksted blir jeg med hjem i stua til Anne Mette Hårdnes i duoen Sweetheart, «verdens tristeste rockband». Pop, rock eller Americana? Hvem bryr seg? Sammen med låtskriver og vokalist John Arne Gundersen har hun rigget seg til for å gjøre noen av gruppas beste sanger for rundt 20 personer. Lavmælt, vakre vokalharmonier. På det beste magisk.

På duoens siste plate bidrar trompetisten Nils Petter Molvær på flere av låtene, og jammen får jeg øye på ham borte ved kjøkkenbenken. Håpet stiger, og til tross for at de ikke har øvd sammen, bidrar Molvær på de fire første sangene som presenteres for publikum. Og om sanger som «In The Falling Rain» og «Like A Shadows In The Night» ikke var fine nok fra før, drysser Molvær mer stjernestøv over dem. For meg er de fire sporene med Molværs bidrag aller mest nødvendig, men du gjør lurt i å sitte konserten ut, for også de fem siste sporene til slutt er, ja, magiske. Film på YouTube!

Og deretter kan du dra hjem og høre de to albumene og EP-en om igjen. Strålende musikk!

Johnny Hide: People Are Beautiful (album 2025)

Johnny Hide var aktiv med musikk i mange år, men forteller at den siste lufta gikk ut av ham med det tredje albumet med gruppa Number Seven Deli i 2012. Samtidig sluttet han som bartender på det nå nedlagte, men akk så legendariske konsertstedet Mono i Oslo. I 2019 førte triste omstendigheter til at han igjen vendte seg mot musikken.

Nå foreligger det nye albumet People Are Beautiful. Med seg har han musikerne fra Number Seven Deli, og Rune Berg er medprodusent. Melodisk og stemningsmessig synes jeg det er likhetspunkter med Haakon Ellingsen. På samme måte som hos Ellingsen er dette musikk som skal spre glede og håp i en ellers til tider mistrøstig verden der mange av oss er smånervøse hver morgen når vi slår på nyhetene.

Plata åpner med en nydelig «Whenever You’re In Doubt» Vi svever videre med like fine «For The Best». Mang en «A Gentle Word Softly Spoken» her, men sangen med akkurat den tittelen er blitt en liten favoritt her i gården. Melodi, vokal, gitarer. Trommer! Perfekt. Albumet holder nesten samme fine, positive nivå hele veien. Jeg ser for meg en biltur i en cabriolet, vind i året – nei, det kan umulig være meg – og det er fint å leve.

I dag lar jeg det være med et «dette er fint!»