A Complete Unknown, en film om Bob Dylan, Regissør James Mangold. Timothée Chalamet spiller og synger som Bob Dylan, Edward Norton er Pete Seeger, Elle Fanning er Sylvie Russo, Monica Barbaro er Joan Baez, Boyd Holbrook er Johnny Cash og Scoot McNairy er Woody Guthrie.
Og med denne oppramsingen av karakterer får du også et innblikk i hvem som er sentrale i den nye og allerede bredt omtalte filmen som følger Bob Dylan fra begynnelsen av 1960-årene og fram til hans berømte/beryktede konsert på Newport Folk Festival i 1965 der han tente på alle de elektriske pluggene. Resten er historie som det heter. Den betydningsfulle visesangeren ble rockestjerne.
Nei, jeg skal egentlig ikke dvele så mye ved handlingen. Sannheten er at jeg satt som fjetret de mer enn to timene filmen varte. Ofte med en tåre i øyekroken, en tåre jeg ikke helt kan forklare. ”How does it feel?“. Jeg vet virkelig ikke. Skuespillerne kom så nær oss. Nei, karakterene de spilte kom nær oss. Det gnistrer mellom dem. Musikken, bildene, lyssettingen. Lyden. Se den på kino. Nå har ikke jeg greie på film, men alt gikk rett hjem hos meg. Og så kommer jeg ikke unna sangene og artisten. Jeg blir aldri ferdig med Dylan. Jeg forstår ham aldri ferdig. Jeg spilte nylig 27 CD-er fra Bob Dylans 74-turné med The Band. Kanskje økte forståelsen min med én millimeter. Og kanskje ga filmen meg en millimeter til. Men forstå? «How does it feel?».
Man kan alltid lure på hva som er sant og hva som er forstørret i en slik film. Jeg har lest en del om Dylan, men glemmer fort. Inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha sett filmen er at Pete Seeger spilte en større rolle i Dylans tidlige karriere enn hva jeg var klar over. At Woody Guthries inspirerte Dylan er godt kjent, og filmen dveler en del ved Dylans sykehusbesøk. Jeg synes også forholdet mellom Dylan, Joan Baez og Dylans kjæreste Suze Rotolo kommer sterkt fram, og aldri sterkere enn når Dylan og Baez synger «It Ain’t Me Babe» på Newport Folk Festival mens Suzie ser på. Noen har sagt at filmen fremstiller drittsekken Bob Dylan. Mulig det, men mindre enn forventet. Dylan kjæreste Suze Rotolo heter av en eller annen grunn Sylvie Rosso i filmen, det skal muligens gi et inntrykk av at alt ikke er fakta, men at sannheten heller kommer frem gjennom helheten.
Synes det var interessant å se filmen omtrent samtidig med serien om Harald og Sonja. Begge gir et godt tidsbilde fra omtrent samme tida, er flott filmet. To helt ulike miljøer, eller var det egentlig det? Litt paradoksalt at filmen har 9-årsgrense mens serien om Sonja og Harald har 13-årsgrense. Kanskje ble det røykt enda mer i serien, og kanskje var Kong Olavs bannskap verre enn bannskapen til Dylan og hans venner? Men selv om det ble røykt en del i Dylan-filmen og en del nok skulle være steine, var det få tegn til illegale rusmidler i filmen. Slik blir den mer familievennlig. Uansett, like greit, nei, bedre.
Nei, jeg savnet ingen ting. Kanskje er ikke lenger Dylan a complete unknown. Mytene om ham er kanskje litt overdrevne. Men alt er ikke myter. For en skapertrang. Natt og dag. Hvor tok han alt fra, ja, hvor tar han fortsatt alt fra? Musikken. Tekstene. ”How does it feel?“!
Redigert.
Gubberock 