The Delines: Mr. Luck & Ms. Doom (album 2025)
”There’s nothing down the highway But the darkness of the road“
Jeg er svært glad i bøkene til Willy Vlautin. Der får han plass til å skrive for et større lerret. I fjor var det The Horse om den avdankede alkoholiserte musikeren. Nå er han ute med 11 nye noveller med musikk til, eller kanskje skal vi heller si nydelig musikk der du gjennom tekstene får fortettede noveller. Jeg har skrevet det før: Willy heier på outsiderne. Han heier på det gode selv om karakterbrist og ei hånd med dårlige kort skulle gjøre det vanskelig å få fram det beste i oss. Man blir bare glad i karakterene til Willy Vlautin.
Før og litt inn i tiden med The Delines frontet Willy Vlautin bandet Richmond Fontaine. Deres svanesang Don’t Go Back If There’s Nothing To Go Back To (2016) anbefales på det aller varmeste. Jeg minnes med stor glede Richmond Fontaine fremføre sangene herfra i trioformat på nå nedlagte Buckleys i Oslo der Willy fortalte historier mellom sangene.
Dette er sånn circa det fjerde albumet – avhengig av hvordan du teller – fra The Delines siden debuten for vel 10 år siden. Sangene til The Delines er spesielt skrevet med Amy Boones stemme for øret. Stemmen og musikken er neddempet etter midnatt-musikk. Siden jeg som regel sover da, er dette musikk jeg gjerne spiller om morgenen. Foruten Amy Boones stemme står blåserne fra blant annet Cory Gray i sentrum. Men det er også forsiktige slaginstrumenter og tangenter i lydbildet, og Willy selv spiller gitar. Dette er musikk å eie. Etter bare såvidt ha hørt på albumet, dro jeg på Big Dipper og kjøpte det. Gleden av å høre albumet og lese tekstene er ekstra stor med The Delines.
Det kan innvendes at formatet til The Delines er begrenset. Den musikalske utviklingen har vært beskjeden og historiene, ja, de er seg som hør og bør fortsatt om outsiderne. Willy tar oss som alltid raskt inn i historiene. Ofte er første ord i sangene et navn eller en henvisning til en «ham» eller «henne». Willy Vlautin, Amy Boone og musikken maler effektivt fram omgivelsene og handlingene med cinematisk presisjon. Fortid og nåtid. Jeg kaller dette soul noir. Mindre monoton og bedre enn forgjengeren, The Sea Drift (2022), men mindre variert enn første halvdel av Colfax (2014). Du må bli med inn i denne verdenen med hud og hår.
Men ja, noe har skjedd siden sist:
Listen man, you have to write me a straight up love song where no one dies and nothing goes wrong or I’m going to lose my mind
Amy Boone ba altså om å få en litt mer oppløftende tekst å synge. Det fikk hun med åpnings- og tittellåten «Mr. Luck & Ms. Doom». Det er historien om to frynsete personer. Den ene en mislykket kriminell og den andre en depressiv husvasker der begge får jackpot i møte med hverandre. Scenen for resten av albumet er satt: Par med outsidere på rømmen.
“Maureen’s gone missing, yeah it’s true//If it don’t break down she’ll be// Out of state by noon“.
Mishandlede, stoffmisbrukere, drapsmenn, andre kriminelle. Alltid med et stort hjerte for dem.
Etter en ukes lytting drister jeg meg til å skrive at Mr. Luck & Ms. Doom er et jevnere album enn flere av forgjengerne. Amy Boone får med sin fantastiske og uttrykksfulle stemme synge mange gode tekster med flere gode melodier. Hun lever disse sangene. Kanskje, og bare kanskje, får du ikke høydepunkter på linje med «Little Earl», «The Oil Rigs At Night» og «Holly The Hustle» for å nevne noen få, men «Maureen’s Gone Missing» og tittellåten er ikke så langt unna heller. Og «Her Ponyboy», for en historie! Fantastisk avslutning på side 1 med dystre «There’s Nothing Down The Highway». Side 2 starter med «Don’t Miss Your Bus Lorraine» og avsluttes med «Don’t Go Into That House», også den om Lorraine, bare en tekstlinje som gjentas; ikke alle tekstene er oppe i dagen, noen lar deg dikte videre selv. Så var det «Nancy & The Pensacola Pimp». Hør hvordan Amy synger «Nancy».
Joda, dette kan være opp mot The Delines aller beste plate til nå. Fin og stemningsfull start på dagen. Tar en ny runde, nå med kaffe til.
”She fell for a man who had a sadness he couldn’t beat, but …“
The Delines spiller i Sverige og Danmark i mai.
Gubberock 