Creedence i Royal Albert Hall 1970 (dokumentar 2022)
Brev til Håkon Banken. Regi og manus: Sven Arild Storberget, Martin Walther (dokumentar 2024)

I jula så jeg to musikk-dokumentarer på nrk.no. Helt forskjellige, like ekte.
I 1970 var Creedence Clearwater Revival helt på toppen av sin karriere. I løpet av perioden 1968–1970 ga de ut hele seks til dels glimrende album og en haug med singler på toppen listene, noe få om noe band kan matche. Sangene rant ut av John Fogerty, og hans stemme og gitar er av rockens aller tøffeste. Ja, John sammen med broren Tom på rytmegitar, Stu Cook på bass og Doug Clifford på trommer utgjorde et band som kunne blitt det helt store, helt der oppe sammen med The Beatles og The Rolling Stones. Og det helt store ble de for så vidt også. Dokumentaren Creedence i Royal Albert Hall gir et innblikk i bandets historie og medlemmer og har konsertopptak som viser bandets storhet. Dette er musikk det er lett å like, som går rett i kroppen og får opp humøret, til tross for John Fogertys ofte alvorlige og samfunnskritiske tekster.
Musikken til Håkon Banken var på mange måter noe helt annet. Han døde for få år siden etter et liv fylt med musikk, men også med depresjoner, angst og sceneskrekk. Hans musikk treffer ikke meg helt hjemme, selv om mye av det jeg hører på står i gjeld til skillingsviser og sanger som også Håkon Banken er påvirket av, og ja, har kanskje påvirket selv også. Men det dokumentaren får fram er hva musikk kan gjøre med folk, hva musikk kan gjøre for folk. Og da er det ikke så viktig om vi liker musikken til Håkon Banken, Creedence, Paul Simon eller Townes Van Zandt eller dem alle sammen. Og det er ikke så viktig å definere hva som er godt og dårlig. Musikk kan gi glede, og den kan trøste, og den kan forsterke og lindre i omtrent hele følelsespekteret mennesker er i besittelse av.
Musikk kan også redde liv. Fan av Håkon Bankens musikk eller ei, dokumentaren Brev til Håkon Banken er en rørende historie om en artist som blottla følelsene sine, sine egne skyggesider gjennom musikken og tekstene og på den måten ga trøst, felleskap og håp til mange av sine lyttere, lyttere som ofte selv ikke hadde det så lett. Håkon møtte dem, forstod dem, tok dem på alvor. Han fikk brev fra dem, og følte med og som dem. Arne Bendiksen oppdaget ham og satset på en artist som ble banebrytende gjennom å rive ned tabuer knyttet til psykiske plager. På plate hadde Håkon Banken sin storhetstid fra slutten av 1970-årene og gjennom 1980-årene.
Sven Arild Storberget og Martin Walther tegner et portrett av en spesiell skikkelse i norsk musikk. De forteller gjennom arkivopptak, rekonstruksjoner og intervjuer med personer han har hjulpet eller på annen måte gjort inntrykk på. En sterk og viktig historie!
