Gi meg den gode, gamle countryen

Benjamin Tod: Shooting Star (album 2024)

”We may never meet again
You could make a gentlemen out of a tramp like me“

Det er mange sanger å bli i godt humør av på Benjamin Tods nye plate. «Tramps Like Me» er én av dem.

Du skriver vel bare om musikk du hører på, spurte en leser som kommentar til en av de mer tanketomme trådstartene fra Gubberock denne uka. Jeg skal gi deg musikk jeg hører på, jeg!

Det passer godt at siste låten på Benjamin Tods nye album, Shooting Star, er en duett med Sierra Ferrell. Sierra Ferrell ga tidligere ut ei plate jeg omtalte som moderne årgangsfolk. Den plata er fantastisk bra. Benjamin Tod er blant de artistene jeg har hørt mest på de siste årene, som soloartist og ikke minst som bandleder og Lost Dog Street Band.

Lost Dog Street Band ga tidligere i år ut det strålende albumet Survived. Benjamin Tod har levd et liv preget av et loffing og hardt rusmisbruk. Han har sunget åpent om dette på de fleste albumene, men Survived var et skritt i lysere retning. På Shooting Star tar Benjamin ytterligere ett skritt i den retningen. Benjamin er opptatt av at å vokse som person og bli en sunnere utgave av seg selv. For å få til det må han endre tankesett og rett og slett begynne å oppføre seg som den mannen han vil være. På et av albumet beste spor «Nothin’ More» synger han om de gode og onde kreftene som drar i ham.

Om en ser litt stort på det, er Shooting Star godt plantet i Benjamin Tods og Lost Dog Street Bands etablerte univers som jeg i likhet med Sierra Ferrells musikk gjerne kan kalle årgangsfolk. Likevel, Benjamin maler med litt bredere countrypensel denne gangen, ofte med en dose honky-tonk under. Den aller beste sangen er den inderlige tittellåten der Benjamin synger om sitt forhold i Nashville og countrymusikk. Nydelig fele!

«Mary Could You» beskriver Benjamin som en historisk, skjønnlitterær fortelling. Sangen er basert på Mary Howard, en skikkelse som som drev landhandel og et forlystelsessted og som Benjamin ble kjent med gjennom en selvbiografi av forfatteren Jack Black. Selvbiografien handlet om å være kriminell og narkoman for mer enn 100 år siden, og Benjamin forteller at den formet han egen selvoppfatning i mange år. Herlig melodi, piano, og jeg elsker måten Benjamin synger på her. Av de mer spretne låtene på albumet, prøv å sitte stille.

Benjamin trekker også frem igjen «Saguaro’s Flower» som han også har gitt ut tidligere på A Heart Of Gold Is Hard To Find (2019). Ikke like naken her, men i en flott country-versjon:

”So believe me when I say I miss your love like desert rain
You are a cloud, I’m a saguaro’s flower I’m thirsty as hell
Let your love down“

Jeg tror aldri Benjamin har benyttet så mange forskjellige musikere, og pianoet som jeg ikke kan huske å ha lagt merke til hos Tod før, løfter mange av sangene flere hakk. Shooting Star er blitt ei mer variert plate enn tidligere hos Tod med veldig mye god countrymusikk! Jeg sier det ofte, men det gjelder denne gangen også. Dette er ei plate som vokser!

Sjekk ut Benjamin Tod og Lost Dog Street Mans musikk! Du finner flere artikler om dem her på Gubberock.

Ikke overbevist? Jeg henter fram noen strofer fra tittellåten til slutt:

”Music City on the rise
But I’ve always been denied
Wedged between the railroad and a gun
And the gate is shut up tight
I’m a stick of dynamite
And I’ve paid every due that’s ever come
But I don’t kneel for you or anyone“