Bondesønnen Terje Espenes på plate og scene

Terje Espenes: Bondesønn (album på Nordicana 2024). Terje Espenes med band: Olsen på Bryn i Oslo, lørdag 26. oktober 2024

Fjorårets album fra Terje Espenes, Røtter, hadde ett spor som var enda litt bedre enn de øvrige. «Evig mørke» er en fantastisk låt med utgangspunkt i flyktninger fra Ukraina som må slå rot i et nytt land. Sangen ble spilt i en nydelig versjon på Olsen på Bryn i Oslo i går. På årets album, Bondesønn, skiller «Mor di skal danse på enga» seg litt ut. Heldigvis var det plass også til den på konserten.

Røtter og Springsteen. Konserten i går var i hovedsak viet albumet Røtter og Terjes album med tolkninger av sanger av Bruce Springsteen. Bandet hadde ikke spilt sammen på et halvt år, og det er nok årsaken til at nye sanger fra fredagens utgivelse i begrenset grad er øvd inn for scene. Konserten hadde også i lang tid vært annonsert med at det var sanger fra Røtter og Springsteen-albumet som skulle spilles. Og jeg klager ikke på det vi får, det blir en særdeles hyggelig ettermiddag bare en ti minutters T-banetur unna der jeg bor.

Release-konsert for Bondesønn får bli en annen gang. Men det blir to sanger derfra også: flotte «Svart Mustang» og altså «Mor di skal danse på enga», en mørk låt om å gjøre gale valg for å få endene til å møtes. Men håpet om en bedre framtid der mor di skal danse på enga er der. Såvidt?

Bondesønn. Jeg hadde tenkt å skrive at Bondesønn er enda bedre enn hans første norskspråklige plate fra i fjor, Røtter. Etter å ha hørt plata Røtter tre ganger i går, samt fått det jeg tror er alle låtene på albumet servert av Terje Espenes med band, har jeg bestemt meg for å vente med en slik konklusjon. Jeg kommer tilbake til konserten, la oss begynne med litt bakgrunn og deretter den nye plata.

Terje Espenes er bosatt i Hokksund. Han har gitt ut flere flotte album på engelsk med bandet Jack Stillwater. Med hans første norskspråklige album under eget navn tok musikk-karrieren hans en ny vending. Terje hentet inspirasjon fra eget liv, egne røtter i Dyrøy kommune i Troms. Røtter ble ei jordnær viseplate med gode sanger, meningsfylte tekster og mange lekre musikalske detaljer. Det samme kan sies om Bondesønn:

”Eg kom te verden en vinterkveld
Født på et nes under høge fjell
langt nord i landet der frosten riv
der mange før meg har skapt et liv
Kor arbeidshender dreiv jern imot jord
med krumma nakke og garn i en fjord
Kor tøffe kår har knust mang en drøm
Dem kalte meg alltid for bondesønn“

Albumet ble utgitt på fredag. Tittellåten avslutter albumet og oppummerer på mange måter hva som er Terjes – nettopp – røtter. Fortsatt er det nemlig røttene bondesønnen Terje Espenes synger om. Vi aner likevel at han har utvidet persongalleriet. På albumets øvrige låter er det i mindre grad ham selv det handler om. Det er de som har gått foran. De som slet med å få endene til å møtes i et værbitt landskap.

Jeg har nevnt tittellåten og «Mor di skal danse på enga». Det er syv sanger til. Sanger som hører sammen, sanger som forteller en historie. Titlene på sangene er stort sett korte, men lange nok til at vi tas raskt inn i historiene som fortelles: «Landevei», «Bryllupsdagen», «Kniven» og «Arbeidshender». Kanskje er helheten enda sterkere enn sist.

Bandet er viktig. Hovedstammen i bandet på Bondesønn er den samme som på Røtter og som på konserten i Oslo i går: Terje på sang og gitar, Eivind Kløverød på perkusjonsinstrumenter, Terje Johannesen på mange ulike gitarer og trompet og Lars Endrerud på strengeinstrumenter og tangenter. Ingunn Børli Øksnes bidrar med nøkkelharpe og fiolin. Georg Storhaug har med sine skarpe ører – som det står på albumomslaget– produsert albumet. Lyden på vinylplata og sikkert andre formater også er helt prima.

På omslaget takker også Terje de tre bandmedlemene for deres musikalitet og fantastiske samarbeidsevner. En liten prat med Lars Endrerud i pausen på Bryn avslørte at Terje gir bandmedlemmene stor kreativ frihet både i studio og på scenen. Dette er et samarbeidsprosjekt, og alle bandmedlemmene står da også oppført som ansvarlige for arrangementene. Disse sangene kan fremføres av Terje alene, men musikerne løfter dem mange hakk med blant annet skurrete gitarer, rene gitarer, piano og perkusjon.

Konserten. På Bryn i Oslo spiller Lars Endrerud bass, han får til og med lov til å tøffe seg litt på «På min veg te deg». På albumene er hans piano en viktig ingrediens. Og han er mannen som spiller piano på et av Terje Espenes fineste øyeblikk, Springsteen-låta «Point Blank». Det er alltid en fryd å høre og se perkusjonsmester Eivind Kløverød i aksjon. I går biter jeg meg litt ekstra merke i Terje Johannesen. Som den mannen kan spille på ulike gitarer! Et lite orkester i seg selv, og nydelig fargelegging med trompet på et par av låtene, noe som sender nesten sangene over i jazzens verden.

Bandmedlemmene vil sikkert kunne si at ikke alle detaljer er helt på plass. Sånt skjønner ikke jeg meg på; jeg er mer ute etter følelse og opplevelser enn perfeksjon. Det får vi til gangs i går. Espenes og band kan Bruce Springsteen. Et par av dem som «Tougher Than The Rest» og «Streets Of Philadelphia» gir meg faktisk mer enn studioversjonene til Springsteen, «Factory» og «The River» – som begge passer godt inn sammen med sanger om røtter – satt som kuler. Best av dem alle er kanskje «Downbound Train».

Nattseilere! Men som sagt, vi får alle sangene fra «Røtter». En god påminnelse om at gode sanger alltid kommer nærmere når man hører dem live og ser musikerne i aksjon. Avslutningen, en drivende «Nattseilere», er et strålende punktum på en flott ettermiddagskonsert. Det er ikke ofte man er på konsert klokka 15 om ettermiddagen. For meg er det perfekt å kunne rusle hjem til familien og ha kvelden sammen med dem. Nok et fint arrangement i regi av Norsk Americana Forum.

Flott konsert, sterke plater. Med platene Røtter og Bondesønn er Terje i gang med noe særpreget og eget. Akkurat nå gleder jeg meg ikke til mer, det kan jeg gjøre seinere. Nei, nå er det Bondesønn som gjelder. Jeg setter den på en tredje gang denne søndags morgenen. Les gjerne Jon Erik Eriksen omtale i Popklikk. Han beskriver dette albumet godt!

(Redigert 28. oktober 2024)