Magikeren Thåström

Thåström: Somliga av oss (album 2024)

”Jag vet inte vad du tror
Men en sak är säker
Du måste lära dig att ta emot“

Det er det det handler om når man lytter til Thåströms nye album, Somliga av oss, ta i mot. Forsvinne inn i musikken. Oppleve musikkens suggererende kraft. Noen øyeblikksbilder fra livet der ute i verden. I Thåströms verden. I vår verden. Det finns ingen annanstans jag hellre skulle vilja va. Uendelig magisk.

De kommer meg selvsagt i forkjøpet de anmelderne som spiller på tittelen på åpningslåten «Magisk oändligt» når de skal lage overskrift på omtaler av Thåströms nye plate Somliga av oss. Har du sett Thåström på konsert, er magiker ett av de ordene som kan komme til pannebrasken når han slynger seg rundt mikrofonstativet og synger sin blues. Det kan være fristende å sammenlikne Thåström med jevngamle og også plateaktuelle Nick Cave. Men der Nick Cave fremstår mer og mer utadvendt, beholder 67-åringen Thåström en litt mystisk avstand til sitt publikum. Samtidig er han rett så nære. Hvem av dem som har gitt ut det beste albumet i år, kan sikkert gis en lite meningsfull diskusjon, men jeg kan røpe med én gang at Thåström ikke står noe tilbake for Cave om man absolutt måste jamföra.

En anmelder mener Somliga av oss er Thåström på det jevne. Jeg vil snu litt på det og skrive at Somliga av oss er et usedvanlig jevnt album om man sammenlikner med hans foregående album. Jeg uttrykte både tvil og tro da jeg omtalte Den som skiner (2021), men toppene på det albumet var uansett høye, med fantastiske «Stora långa gatan» i førersetet. Lydbildet var den gangen synthtungt og massivt. Men når Thåström synger, vil musikken uansett låte Thåströmsk.

Riktignok har Thåström og hans mangeårige samarbeidspartner Niklas Hellberg med synther også på Somliga av oss, og riktignok er deler av albumet spilt inn i Berlin, men strykere og blåsere setter et mye sterkere preg på albumet og gjør at i hvert fall denne lytteren blir enda mer oppmerksom på hva som skjer litt lengre bak i lydbildet. Tekstene kretser rundt enkelthendelser og samspillet med musikken gjør at du aldri vet om du befinner deg i drøm eller virkelighet.

Nå valgte jeg å ta utgangspunkt i magisk når jeg skulle velge overskrift på denne artikkelen. Jeg kunne like gjerne gått til låt nummer fem på albumet, «Majestätisk». For en låt! Utrolig flott saksofon fra Andreas Dorman.

Tidligere denne uka skrev jeg om at det kunne være en liten fordel å komme under huden på musikken før man skriver om den. Jeg kommer ikke under huden på en plata med Thåström, det er plata som sniker seg under huden på meg. På «Förälskad» er det Thåströms messende vokal, noen lette pianoanstrøk og strykerne som lager – unnskyld– magien over et lag av industrirock.

Siste låten «Det årets kallaste kväll» åpner med den fantastiske saksofonen til Dorman før Thåström på dette albumets aller roligste låt maner fram bilder på netthinnen og synger på Nina Simones «Wild Is The Wind».

Mine adjektiver er egentlig oppbrukt. Jeg glemte å nevne at «Mathilde» er av dette albumets aller beste låter. ”Det va så här der blev, vi som hadde alt“. Og så var det den drivende ”Norrut/Söderut» med sine hissige strykere. Jeg avslutter med å gjenta meg selv og sikkert mange andre: Jevnt, uendelig magisk, majestetisk, rolig, intenst. Som pärlor på en rad. Thåström på sitt aller beste. Gleder meg til konsert i Oslo til våren!

“Magiskt oändligt
Kommer så sakta nu
Kommer så nära“