Med en himmel over oss

Himmelhamn: Sjå eg har teikna deg i hendene mine (album 2024)

”Gjev, Frelsar at me då 
I striden her må stå, 
Med lengsel mot deg sjå, 
Så hjarta støtt til deg er vendt 
Som kjærleik har vår kvida endt, 
Som døydde og oppsto“
–Nils Johannes Holm, 1829. Hovden, 1927

Gamle salmetekster inn i vår tid. Kan salmetekster med opprinnelse opp til flere hundre år tilbake i tid gi mening i dag? Selvfølgelig kan de det. Salmer tolkes i lys av hvordan de fremføres, av hvem som fremfører og i lys av lytternes eget liv. Slik er det jo med andre tekster også. Vi trekker fra og legger til. Så om Himmelhamns nye plate Sjå eg har teikna deg i hendene mine, treffer deg eller ikke, trenger ikke ha noe med religiøst ståsted eller bakgrunn å gjøre. Tekstene på dette albumet kan oppfattes som gammeldagse i valg av ord og formuleringer. Vel, de er virkelig gammeldagse. Det er ikke til å nekte for at tekstene vil kunne skape et filter mellom musikk og lytter. Dette er likevel musikk og tekster som kan tolkes som et rop om hjelp fra slitne sjeler til å leve det livet vi har nå; det eneste livet vi kjenner. Og mange av tekstene har et håp om et bedre liv, nå og i evigheten. Evig aktuelle temaer, altså, selv om tekstene er skrevet i en tid der gudstroen ofte var sterkere og mer konkret enn blant de fleste i Norge i dag.

Jeg tror at dette er album nummer to fra Himmelhamn. Også det forrige tok utgangspunkt i gamle salmetekster. Den gangen ble albumet utgitt på Kirkelig Kulturverksted, dette nye er utgitt på Diger. Tittelen på det nye albumet skal ha blitt til etter et besøk på en utstilling med fotograf Erlend Berge. Berge har både dokumentert og løftet frem den iboende skjønnheten, og forfallet, som finnes i norske bedehus. “Sjå eg har teikna deg i hendene mine” har vært skrevet rundt om på norske bedehus, og brukt som en bekreftelse på at vi er tilgitt, heter det i presseskrivet.

Torgeir Waldemar. Tekstene er altså gamle. Melodiene står Vigleik Winje bak. Vigleik har faktisk skrevet Torgeir Waldemar-låten «Take Me Home» sammen med Waldemar. Og tematikken i den låten og i flere av låtene til Waldemar bærer faktisk med seg mye av det samme som disse gamle salmetekstene: nåde, tvil, tro, skyld, frelse og forsoning. Brutalt ærlig om å være menneske, som Winje uttaler til Haugesund Avis. Da passer det godt at jeg har kalt musikken til Waldemar sakral og mektig. Himmelhamn, er som Olav Solvang allerede har skrevet i Vårt Land, sakral americana.

Rikt lydbilde. Vigleik synger med rogalandsaksent og spiller gitar på dette nye albumet. I tillegg består Himmelhamn av Torfinn Thorsen på bass, piano og orgel, Jarle Kristoffersen på cello, Vegard Fossum på trommer og Torleiv Fossum på gitarer, pedalstål, banjo og lommepiano. Musikerne bidrar til at albumet har en stor spennvidde innenfor americana. Selv synes jeg celloen til Jarle Kristofferson og kontrabassen til Torfinn Thorsen tilfører en fin varme til innspillingen. Vegard Fossums trommer skaper en helt særegen stemning på flere av låtene som på den flotte åpningssangen «Eg ser deg Gud i kvar den blom som tirar» og på «Å var det så vel». For eksempel. Alt hører med, her skal du lete godt for å finne overflødige lyder som ikke tilfører noe til den fine stemningen som gjennomsyrer plata. Bandet har også hatt flere medhjelpere som har bidratt til at plata er blitt akkurat det den er, om det er på kor eller det er med teknikken.

Jeg har brukt litt tid på å fordøye denne 50 minutter lange plata. Vi lever i en flyktig tid der den gjennomsnittlige lengden på album utgitt i Norge knapt er mer enn halvtimen. Ofte er det det maksimale vi klarer å oppdrive av konsentrasjon over én lytting. Skal jeg derfor komme med én innvending, er det at albumet slik det er, er noe overveldende. Nå er ikke det bare negativt, snarere tvert i mot; den som leter og er tålmodig, den finner i rikt monn! Så er det noe med å la musikken komme inn under huden før man kaster seg rundt og mener for mye.

For dette er mektig og flott. Litt energifattig etter et par uker som høstsyk var det veldig fint å gå med dette albumet på øret en søndags formiddag. Det fikk bli min gudstjeneste. Ekstra fint og passende var det å høre: ”Du vegen veit, og det er nok for meg! Eg er sliten no“ på favorittsangen «Om eg kje vegen veit» da sofaen begynte å lokke. Nydelig melodi og musikk! Men når du har tatt den tiden du trenger, har du fått flere favorittsanger her. Albumet holder helt inn!

Så får vi kanskje legge disse ordene på minne der vi kriger og herjer med hverandre på jorda:

”Tak alle folkeslag i famn, 
Lat alle kjenna Fader vår, 
Så langt som glans av sola når! 
Vekk alle opp til lov og pris 
På jorda som i paradis! “
–Fritt etter Thomas von Westen, 1731 av Hovden, 1939