Den norske countrydronningen!

Claudia Scott: The Belle Of Singapore (album 2024)

”Let me tell you about a lady
Who has just turned ninety-four
She has seen, the world is changing
She survived many a war
And her little house has brightened
With the sea roads to the shore
Lives a lady with her daughter
She was the Belle of Singapore“

Åpnings- og tittellåten på Claudia Scotts nye album, The Belle Of Singapore, tar seg god tid. Stillheten i låten er nesten like fremtredende som Claudas inderlige stemme. Denne sangen betyr mye for Claudia, og etter at Claudia har fremført den, betyr den mye for lytteren også.

Bestemor. Claudia er født i England med britisk far. Hun flyttet senere til Bergen, og har også et opphold i Nashville bak seg. Farens familie levde i flere generasjoner i østen og mange år i Singapore. Sangen «The Belle Of Singapore» handler om bestemoren som ble kalt dette i sine yngre dager. Claudia fortalte til Poesiringen at bestemoren ble enke etter krigen og flyttet til England der hun bodde i London og Brighton. Claudias bestemor fikk høre sangen før hun døde 95 år gammel i 1994, og den ble første gang utgitt i 1996. For meg – som ikke har oversikt over Claudia Scotts utgivelser – er den uansett nesten helt ny. Jeg hørte den første gang i fjor, og den nye versjonen er også ganske så annerledes med et nytt refreng, mer country og kanskje enda mer nær enn den sonisk utforskende originalen. En fantastisk, nydelig hyllest til bestemoren uansett versjon! I tillegg til selve låten og den varsomme instrumenteringen er det noe med den inderligheten og varmen Claudia synger med.

Respekt! Claudia Scott har liksom alltid vært der. Med Ottar Big Hand Johansen og Casino Steel, med folk som Carlene Carter og som soloartist. Hun deltok også i bandet til faren Clive Scott da hun var svært ung. Claudia Scott er Norges countrydronning. Hun har gått en lang vei, og skal ha en stor del av æren for den amerikanabølgen som skyller over landet. Respekten har alltid vært der. Det var med stor glede jeg kunne lese på omslaget på én av favorittplatene mine med David Olney, Omar’s Blues (2000) at Claudia bidro med vokal. Og jeg tåler godt et gjenhør med hennes bidrag på Cohen på norsk-plata fra 1993 nå, mens jeg skriver denne omtalen på dagen 90 år etter at Cohen ble født. Det rocker godt av «Det er krig». Og det rocker da ganske godt av et par av låtene på hennes nye album også. Så er hun da også stor fan av blant annet Rolling Stones.

Stjernelag. På dette nye albumet har hun med seg et stjernelag av teknikere og musikere. Plata er spilt inn i Nidaros Studio og Urban Sound Studios med Bjørn Nessjø med flere som teknikere, og den er produsert av Claudia i samarbeid med hennes gamle samarbeidspartner Casino Steel. Blant musikerne finner vi Erland Dahlen på slaginstrumenter, Jørun Bøgeberg på bass, Olav Torgeir Kopsland på fremtredende steelgitar og gitar, Vegard Lien Bjerkan på tangenter og Casino Steel på vokal. Gubberock har omtalt flere av dem før. Sammen skaper de et variert lydbilde hvor countryen er i hjertet av det hele.

Ja, nettopp Casino Steel gjør en fremragende duett med Claudia på albumets siste sang «The Whole Life». Om du drar kjensel på melodien, er det ikke så rart. Dette er nemlig Claudias gjendiktning på engelsk av Terje Tyslands slager «Heile livet for dæ» som Terje sang sammen med henne. Sangen får en annen farge enn originalen, den er mer nedtonet og er såre vakker.

Jeg nevnte rock; i countryrockerne «Playing With Fire» – om den farlige kjærligheten – og «A Pitiful Man» – om menneskelig dårskap i arveoppgjør – skrus intensiteten opp et par hakk, og skaper dynamikk og liv. Musikalsk innholdsrike låter! Igjen merker vi oss sangeren Claudia. Hun er ikke redd for å holde igjen og gi uttrykksfulle nyanser og ulike betoninger til de rolige låtene, men hun er sannelig ikke redd for å gi gass når det trengs. Hun synger med stor selvtillit og autoritet. Det har hun selvfølgelig all grunn til.

Samboeren. Det er likevel de roligere låtene som dominerer og berører sterkest. Kris Kristofferson som nylig døde, skrev en låt som mange trakk fram i den forbindelse. Ord om dagen derpå, både om dagen etter en fest og om livet mer generelt. Poetisk, trist og formuleringer som også inneholder en dose humor. Claudia og den akustiske gitaren eier nærmest «Sunday Morning Coming Down».

Hun synger resignert til et lydbilde på bristepunktet om soldatene som går ut i Irak-krigen til en meningsløs død i «Wintertime In Nashville». Claudia forteller at flere av sangene på albumet er personlige og handler om tap og savn av døde. Det gjelder også «You & Me & Billie» som ikke minst i vokal og steelgitar er en inderlig hyllest til samboeren som døde i forkant av pandemien:

”So I close my eyes and drift away
and sense you here beside me“

«Baby, Don’t Leave Me This Way» handler om siste natt med han. Sorgtungt. Men også en vakker avskjed, aner jeg. Mange vil kunne kjenne på følelsene som Claudia beskriver her.

«A Patch Of Blue Sky» har en lysere blåfarge. Den skrev Claudia for mange år siden i Nashville sammen med Kevin Welch. Kevin og Claudia har vunnet pris for den sangen. Også denne låten har god trøkk i fremføringen.

Countrydronningen. Ni gode låter, fremragende fremført av Claudia og bandet hennes. Noen rockere, men mange inderlige personlige, litt såre sanger. Slik kan country låte i 2024. Jeg har mine ord i behold. Norges countrydronning!

(Redigert 2. oktober 2024)