Førsteklasses gitarpoesi fra Tom Roger Aadland

Tom Roger Aadland: Lysvandring (album 2024)

”Det er ferskt blod i sporå“

Først tenkte jeg at vi hadde med ei morderballade å gjøre. Men kanskje er blod i sporene en referanse til Tom Roger Aadlands gjendiktninger av Bob Dylan sanger på Blood On The Tracks, og da er det vel snarere samlivsutfordringer vi snakker om?

Poeten. Tom Roger Aadland skriver sanger med tekster til ettertanke. Det er fint å sette seg ned med platecover og knekke koder med hensyn til hva artisten vil si. Men det kan være like fint å ikke forstå alt med én gang, gjerne misforstå, tolke som man vil, eller ta tiden til hjelp. Tom Roger Aadland er én av den norske musikkens store poeter. Han styrer unna det opplagte. Jeg undres på hvordan det går med flere av parene på det nye albumets side 1. Går de fra hverandre, finner de tilbake til hverandre? Som han synger i albumets aller første låt, en låt som fungerer som en liten ingress til resten av plata:

”For vegen min har aldri vore ein
Men mange små, lik dropar i ei elv
Og vegen min har aldri vore bein“

Tom Roger Aadland har blant annet skrevet tekster for Hellbillies, Vamp, Tove Bøygard og Erik Lukashaugen. For mange er han mest kjent for sine gjendiktninger og versjoner av Bob Dylans sanger. I fjor ga han ut det flotte albumet Skyer, ei av 2023s beste norske ifølge Gubberock. På Skyer var det mange musikere så nå får vi noe ganske annet.

På oppfordring fra hans produsent Kjetil Steensnæs har Aadland denne gangen spilt inn et album i kjellerstua i Nittedal med kun Aadlands stemme og gitarer. For at dette konseptet skal fungere kreves det gode sanger og gode fremføringer. Og det får vi her.

Gitaristen. Det er mye fin musisering på Lysvandring. Veldig mye. Han kan spille gitar, Tom Roger Aadland. Det spilles på gitar, det hamres ikke. Formatet gjør at man får bedre øye på gitaristen Tom Roger. På «Reint bord» tar han også fram tolvstrengeren. Og, jo, han kan spille kraftig på gitaren når låten krever det, som på «Boka om oss». Det er samspillet mellom melodiene, gitaren og Aadlands tekster som gjør dette albumet. Her er det ikke snakk om noe svakt ledd i lenka. Gitaren er en naturlig forlengelse av Aadlands stemme. Alle variasjonene i spillet og gitarstrengene, er faktorer som bidrar til at interessen mer enn holdes oppe hele albumet gjennom.

Jeg slipper ikke gitaren helt enda. Én av favorittlåtene mine på albumet er tittellåten «Lysvandring». Sangen minner meg ørlite om Leonard Cohens «The Stranger Song» der gitaren og teksten nærmest triller av gårde. Teksten kan være fire øyeblikksbilder fra en by som det er nærliggende å tenke er Bergen, om vi skal holde oss på det konkrete planet. Trekker man teksten litt lenger it, kan den kanskje tolkes som en hel livssyklus for et par: ”Deg og meg ei morgenstund…Deg og meg rundt midnattstid“. Tom Roger Aadland tar oss nærme hovedpersonene, men løfter samtidig historiene deres opp til noe som er gyldig for mange mennesker. Ja, det er vel mer enn fingerspillet Aadland har til felles med Cohen.

Bibelhistorie og samfunnskommentar. «Godt nytt frå fronten» handler om alle de som sendes ut i krig, og forfremmes til frontlinjen, med utgangspunkt i den gamle historien om Urias som ble plassert helt framme slik at han skulle bli drept, og slik at kong David kunne ta hans kone Batseba. Og siden jeg nevnte Cohen, dette er bilder som selveste Leonard Cohen brukte, om enn i en annen kontekst, på «Hallelujah». Tom Roger Aadland har ofte med en sang med en lang og ekstra ambisiøs tekst ikke ulikt Bob Dylan. I avslutningssangen «Salmer unda palmer» vender Tom Roger tilbake til historien om David, Uria og Batseba, sammen med andre historier fra Bibelen og litteraturen, ispedd fortellerens kommentarer til eget liv og samfunnet han lever i. Nå nærmer vi oss selveste «Halleluja», på sitt vis. Sangen høres enkel og intrikat ut på en gang; hør den gitaren, les den teksten. Aadland på sitt aller beste! Dylan. Cohen. Aadland.

Nært og mystisk. Hele albumet Aadland på sitt aller beste. Hør hvor vâr og nære han er i «Ditt vakre sinn» og går over i det mer mystiske på fantastiske «Svermar og tater». Albumet lyder nakent, fokusert og veldig bra. Det er ikke alltid man trenger mange virkemidler når de brukes godt! Denne plata blir stående.