Wild God, Wild Cave!

Nick Cave & The Bad Seeds: Wild God (album 2024)

”Oh, limitless space.
Oh, eternal mystery.
Oh, endless cycles of death and birth.
Oh, miracle of life.
Oh, the wondrous dance of it all.“ –

Fra Sometimes A Wild God av Tom Hirons

Tom Hirons stilte Nick Cave spørsmål om han hadde lest hans dikt «Sometimes A Wild God» før han laget sin sang «Wild God». ”Nei“, svarte Cave, ”men jeg googlet meg fram til det i forbindelse med at jeg skulle bestemme meg for tittelen på plata og er fascinert av opplevelsen av å høre min Wild God mens jeg leser ditt dikt”*

Og når man leser sitatet fra diktet over, kan man ikke annet enn å undres over hvor treffsikkert det er for Nick Cave, for denne nye plata.

Tilbakeblikk. Det er umulig å høre Nick Caves foregående album uten å sette dem i sammenheng med Caves liv og sønnen Arthurs død i 2015. Riktignok er den nakne sololiveplata Live At Alexandra Hall (2020) og Carnage (2021) med Warren Ellis laget minst like mye under innflytelse av pandemien. Men de to siste – i navnet i hvert fall, Ghosteen har ikke mye band – Nick Cave & The Bad Seeds-platene må tolkes i lys av denne tragiske hendelsen. Innspillingen av Skeleton Tree (2016) var helt i avsluningsfasen da Arthur døde, men det er umulig å høre plata uten å tenke på Arthurs død. Skeleton Tree er et skjørt mesterverk som man føler kan bryte sammen hvert øyeblikk. I 2019 ga Cave ut Ghosteen, ei vakker plate, der Cave lagde et rom der Nick og Nicks kone, Susie, kunne ta farvel med Arthur. Et sakralt album, et litt vanskelig album som jeg opplever best når jeg åpner sansene og stenger av intellektet. I 2022 mistet Nick Cave også en eldre sønn.

Wild God. Nick Cave forteller at han hadde tre alternativer til tittel på dette nye albumet, alle også titler på sanger på albumet. «Joy» vurderte han at kunne misforståes. Plata er livsbejaende og fylt av glede, men en glede med et mørkt bakteppe, er bakteppe han også synger eksplisitt om i sangen. Han mente at «Conversion» – omdannelse – kunne høres mer dramatisk ut enn det er grunnlag for. Og hører man plata, vil man ikke høre den som kontrast til Ghosteen, men heller som en fortsettelse. Hør for eksempel sanger som «Joy», Cinnamon Horses» og nettopp «Conversion». Vi er tilbake til sakrale – kall det gjerne høykirkelige – stemninger som på Ghosteen. «Conversion» endrer seg imidlertid underveis og blir en livlig lavkirkelig gospellåt. Nå er det vekkelsepredikanten Cave som priser gleden, og som på konserter vil synge denne sammen med publikum, dele musikken og gleden med oss.

Åndelig og reflektert. Og da vil man ikke helt vite om konserten handler om en åndelig, spirituell religiøs eller musikalsk opplevelse. Eller kanskje alt på en gang. Og det er jo slik Cave er. Han kaller seg riktignok ikke religiøs, men skaper selv et åndelig rom og tror på en Gud av et eller annet slag. Her har jeg aldri helt klart å fange verken Nick eller hans Gud, og for meg fremstår derfor tittelen på plata som perfekt, også i denne konteksten.

Men låten «Wild God», låten! Dette er Nick Cave på sitt aller beste. Husker du tittellåten på The Good Son (1990) En dramatisk sang der Cave og bandet eksploderer til et bakteppe av vakre strykere. «Wild God» likner, men her er det Caves stemme og gospelsangerne som smyger seg over, under og oppå hverandre. Cave synger helt fantastisk på denne låta. Andre favorittsanger er allerede nevnt. Forvandlingen og stigningen i «Conversion» gjør den til en stor låt: ”Touched by the spirit, touched by the flame”. «Cinnamon Horses» og «Joy» er inderlig flotte. I tillegg må jo «Final Rescue Attempt» og «O Wow O Wow (How Wonderful She Is)» nevnes. Sistnevnte er tilegnet den nå avdøde gamlekjæresten Anita Lane som også kan høres i en telefonsamtale på låten. Stemmen glir perfekt inn sammen med musikken.

Kunsten og kunstneren. Det taler til platas fordel at den låter nye bedre på runde ti enn på første runde. Nick Cave fortsetter å fascinere. Han er én av de aller mest reflekterte og interessante kunstnerne i vår tid. Paradoksalt nok har forvandlingen fra 2015, da han som en ren overlevelsesstrategi søkte til fansen framfor å være en opphøyet mytisk figur, bidratt til å forsterke dette inntrykket. I Nick Caves tilfelle kan man ikke skille kunstneren fra kunsten. Nå gjelder det å få billett til den utsolgte konserten i Oslo Spektrum i oktober. Nick Cave & The Bad Seeds må oppleves live!

”And my hand, searching for your hand, searching for my hand. Searching for your hand, searching for mine“

*Fritt etter Nick Cave i hans spørrespalte Red Hand Files