John Peter i blått, rødt og hvitt

John Peter and his Collaborators: Back In White (album 2024)

Foto til høyre: Tormod Reiersen

Transparent Blue (2017) og Music From Little Red (2020) var de to første albumene i trilogien. Begge blant de beste norske albumene som er gitt ut det siste tiåret. Bandet har en rundt 20 år gammel historie, men Transparent Blue ble betraktet som en ny start. Musikken har røtter i rocken, men bandet har bokstavelig talt mange strenger å spille på.

Nå foreligger trilogiens tredje album, Back In White. Ja, det Skien-/Trysilbaserte bandet John Peter and his Collaborators er tilbake med flere godsaker!

Bandet spiller ikke mange konserter, men de konsertene de spiller, går det gjetord om langt utenfor Skien og Trysils grenser. Gubberock var til stede med hele tre medarbeidere på konserten i Skien for tre år siden, og vår (ok, da. «min») umiddelbare reaksjon var at dette er Norges beste band. John Peter var høyt og lavt og minnet ikke så rent lite om Nick Cave. Og som de øvrige i bandet sang og spilte og ga oss en helt unik opplevelse. En blanding av Nick Cave og hans The Bad Seeds, sigøynerband og The E Street Band og mer til på en gang.

Men tilbake til deres nye plata. Kan de høye forventingene til Back In White bli innfridd? Joda, her er det mye bra! Musikken er ofte bygd opp om bandleder John Peter Støas tekster, tekster som tidligere har hatt finurlige referanser til folk som Warren Zevon. Townes Van Zandt, Leonard Cohen, Bob Dylan og mange flere. Denne gangen er det en direkte referanse til Nina Simone i tittelen på én låt.

Plata begynner med en ensom rytter som drar gjennom en dal og kommer fram til en bar. På avslutningssporet er ringen sluttet. Vi er igjen ved dalens ende. Flere av tekstene virker å handle om et forhold som går i oppløsning, og tvilen som ligger der før det endelige bruddet; «You Can Still Come To Me», «Instead Of Coming Back To You». I sistnevnte sang refererer John Peter til alle de tre albumene i trilogien, men det er først lenger ute på albumet selve tittellåten «Back In White» presenteres.Godpelhymnen «Amazing Grace» og flere andre gospelsanger et høyest tilstedeværende gjennom albumet. Kanskje går man ikke til elva for å be og for å få frelse, elva tar tak i deg helt på egenhånd. Jo, det er litt Nick Cave både over det musikalske og John Peters funderinger over skyld, håp, frelse og forsoning. Ellers hinter «Darkest Hour» og «Just like Darkness mot Gram Parsons «Hour Of Darkness». Kanskje.

Jeg er svært glad i John Peters vokal, men en styrke med dette prosjektet er alle bidragene til His Collaborators, også på vokal. Også denne gangen bidrar søster Eva Maria Støa både med kor, duett på den fine «Alone With Nina Simone» og ikke minst omtrent enerådende vokal på den neddepempede «Darkest Hour». En delikat piano- (Geir Fragell)- og strykerballade. Elsker den! Stian Langerud bidrar med kor og synger «Just Like the Darkness» og «Please! Don’t Take me Back.». På albumet er det også fine vokale innslag fra John Peters sønner, Ola og Bjørn på 11 og 7 år. På låtskriversiden har John Peter fått hjelp av kollobatører som Bjørn Støa, Carsten Holt og Terje Nylund. Albumet er mikset av John Peter med hjelp av Geir Fragell.

Tidligere album har hatt mer sigøyner- og latinoinspirert musikk, sågar med noen tekster på spansk. Denne gangen vil jeg plassere albumet nærmere rocken, jeg får tidlig assosiasjoner til Tommy Tokyo. Det er også svært smakfulle innslag av kammermusikk gjennom fela og bratsjen til Øystein Imsen og celloen til Tove Hagen. Samt blåsere! Flere bandmedlemmer er ikke nevnt, men heller ikke glemt, de bidrar alle til den mangefasetterte opplevelsen.

Ofte er bandets oppbygging av låtene verdt en studie i seg selv. Hør de flotte koringene på «You Can Still Come Back To Me» og de musikalske herjingene på «Instead Of Coming Back To Me» og «Back In White».

Dette er ei nær perfekt sammensatt samling av gode melodier, interessante arrangementer, entusiasme, smekre ballader og gospel og rocklåter. Det kommer mye ny musikk om dagen. John Peter and his Collaborators må du ikke styre unna! Det er selvfølgelig høreplikt på hele trilogien: John Peter i blått, rødt og hvitt!

(Redigert 30. august 2024)

Utgitt av gubberock

Jeg er født i 1970. Jeg skriver om musikk som interesserer meg.

Én tanke om “John Peter i blått, rødt og hvitt

Legg igjen en kommentar