For sangens skyld

Vilde Bye: Colder (album 2024)

Forventingene til debutalbumet til 20 årige Vilde Bye fra Tromsø har vært store. Dette skyldes kanskje først og fremst hennes sangstemme og formidlingsevne. Om EP-en som kom for et par år siden skrev jeg at den var blitt en fin og løfterik samling av låter, der Vildes stemme bidrar til å gi låtene et solid løft. Debutalbumet er bedre og innfrir alle forventningene mine. Det skyldes ikke minst de gode låtene.

Torgeir Waldemar. Colder er spilt inn i Oslo med Torgeir Waldemar Engen som produsent. Han har etterstrebet at plata skal ha den følelsen sangene gir når Vilde fremfører dem live. Torgeir Waldemar spiller selv blant annet på en rekke ulike gitarer, trøorgel og perkusjonsinstrumenter på plata. Bergljot Bjella spiller bass, Jakob Haugstad Struve på gitarer og Torjus Gisnås Nevland spiller på trommer. I tillegg til å synge spiller Vilde også på en akustisk gitar. Det er også bidrag fra Casper Nilsen på elekrisk gitar og Michael Barrett Donovan på strykere. Én liten innvending mot albumet er at musikerne kunne fått enda mer oppmerksomhet, de nydelige instrumentalpartiene kunne vært lenger.

Tre av de ti sangene er coverlåter. Valget av disse er det mulig å tro at skyldes påvirkning fra nære kjente. De taler til både sangenes fordel og til de egne sangenes fordel at de gode tolkningene av Reigning Sounds «Funny Things» og Holly Macves «Corner Of My Mind» glir sømløst inn på albumet. «Corner Of My Mind» har i Vildes versjon noe engleaktig, overjordisk vakkert over seg. Når det gjelder «Nothin’» av Townes Van Zandt, vet jeg ikke hva jeg skal mene utover at det er et modig valg. Riktignok handler mange av Vildes egne sanger på albumet om kjærlighetssorg, om å bli forlatt og mørketid både i sinn og ute der nordpå. Og alt det kan være vondt nok. «Nothin’» i Van Zandts egne livstrøtte versjoner skriker ut en eksistensiell krise på linje med og inspirert av Jesus lidelser og kvaler før han ble drept på korset. Én av Townes Van Zandt aller beste sanger. Vilde Bye låter ikke som Van Zandt. Tolkningen av låten og dermed også teksten blir fort en litt annen. Jeg er så glad i «Nothin’» at jeg tillater meg å stille meg avventende til hva jeg senere måtte mene om Vilde Byes versjon. Men den skiller seg litt ut fra resten av plata, vel?

Sensasjonelt gode sanger? De resterende syv sangene har Bye enten skrevet alene eller sammen med Jacob Struve. Åpningslåten «Denial» er en særdeles smakfullt produsert perle. «Leave» er kanskje favorittlåten blant dem alle, mens tittellåten og «Back Again» er helt der oppe, de også. Ja, for ikke å glemme countrysviskene «Adore/Ignore» og «Sick Of It» samt «Because of You», og da har jeg vel nevnt dem alle.

I det hele tatt en nær sensasjonell sterk rekke sanger på debutalbumet. Det blir spennende å følge Vilde Bye framover!