Wilco: Hot Sun Cool Shroud (EP 2024)

Jeff Tweedy og Wilco fortsetter å levere godsaker. De tre siste albumene har virkelig innfridd, og der den nesten helt renspikka countryplata fra 2022, Cruel Country, står fram som ei av Wilcos aller beste plater. Cousin fra i fjor er nesten like bra og tok bandet tilbake til kunstrocken. Albumet hadde flere knallåter som «Evicted», «Pittsburgh» og «Soldier Child».
All the pieces of summer, including the broody cicadas.” – Jeff Tweedy
Nå foreligger det en sytten minutters lang EP med materiale trolig spilt inn i forbindelse med fjorårets Cousin. Det er ikke alltid Wilco trenger så lang tid til å vise fram hvor mangefasetterte og eksperimentvillige de er. EP-en begynner med morsomme Hot Sun med mye uro på slutten. Livid er en instrumental bråkebøtte på ett minutt, herlig! «Ice Cream» er søtere – mer klassisk Wilco, om vi kan snakke om slikt. «Annhilation» rocker skikkelig, og er kanskje den aller mest tilgjengelige låten her. Flott, utsøkte gitarer. Nels Cline kan!
På «Inside Bell» får vi mer herlig perkusjonistisk støy før EP-en avsluttes med en fin ballade, «Say You Love Me». EP plukker på mange måter opp trådene fra Cousin, men fremstår likevel, sine seks spor og 17 minutter til tross, som mer polarisert, mer støy og mer søtt og pent!
EP-en avsluttes altså med en sommerlig bris, etter at de har presentert låter som er mer aggressive enn de har vært på en stund, samt litt søtsuppe, om en skal tro hjemmesiden deres. Og det kan man.
Jepp, synes dette er fint! EP-en er over før den får begynt. Å ha den følelsen etter å å ha hørt et album med Wilco er ingen selvfølge; noen album fra dem er lange, noen er krevende. Denne tåler flere runder på rappen! Og deretter blir det Cousin!


Én tanke om “17 minutter med sommer, støy og søtsaker fra Wilco”