Neil Young & Crazy Horse: Early Daze

Neil Young & Crazy Horse: Early Daze (album 2024, spilt inn i 1969)

”It was at the Whisky a Go-Go
In the long ago go
At the dawn of the digital age“

Ja, den strofen åpner The Felice Brothers sitt nye glimrende album med. Men det var også på stedet Whiskey A Go Go i Los Angeles Neil Young spilte med The Rockets tilbake i 1968. Han spilte så publikum fikk hakeslepp, og snart tok han med seg Danny Whitten, Ralp Molina og Billy Talbot og omdøpte dem til Crazy Horse. Et musikalsk samarbeid var født. Neil hadde nettopp forlatt Buffalo Springfield, hans første soloalbum var i komminga, men det ble han ikke fornøyd med.

Everybody Knows This Is Nowhere. Det var først med Everybody Knows This Is Nowhere Neil fant et utrykk som han stadig skulle vende tilbake til. Neil, Crazy Horse og produsent David Briggs definerte hva Neil Young & Crazy Horse skulle være helt fram til i dag. Neil har sagt at man i løpet av et liv kun treffer en person som blir musikalsk sjelevenn. Danny Whitten var hans. Danny Whitten fikk kun et fullt album sammen med Neil. Danny Whitten døde av en overdose i 1972. Samtidig har alle gitaristene som har fulgt i hans fotspor enten det har vært Frank Sampedro over lenger tid, eller Nils Lofgren og Micah Nelson, fått sin del av Crazy Horse-ånden når de trer inn i bandet. Neil og Crazy Horse var på en kritikerrost turné i år. Den måtte dessverre avlyses på grunn av sykdom. Men musikken lever.

Tenger man arkivutgivelsene til Neil? Årets tredje utgivelse fra Neil Young, alle med ulike konstellasjoner av Crazy Horse, er er faktum. Fra før har vi fått klassikeren Zuma (1975) i den utvidede versjonen Dume på vinyl, riktignok tidligere utgitt på CD med boksen Archives Vol.2 for får år siden. Og vi har fått konsertversjonen av Ragged Glory (1990), innspilt i november i fjor. Nå får vi Early Daze, og det er den viktigste av dem. Tittelen på albumet er et aldri så lite ordspill.

Blant de som ikke er blant den aller mest hardbarkede fansen, er det stadig en diskusjon om man trenger alle disse utgivelsene. Noen synes endog synd på Neil Young-kompletistene; det er jo så mye man må kjøpe. Nei, man må ingenting. Det er et fritt land, selv om jeg kan forstå elementet av ”tvangshandling“. Joda, jeg lider av det selv, men om man bare vil høre innom, men ikke liker ordinære strømmetjenester, er neilyoungarchives.com et ypperlig alternativ. For en for mange nokså beskjeden sum i året får man tilgang til alle utgivelsene og mer til.

Men det var Early Daze. Innspillingene er fra tiden rundt den første plata til Neil Young & Crazy Horse, Everybody Knows This is Nowhere. Som i dag er Ralph Molina (trommer) og Billy Talbot (bass) medlemmer. Jack Nitzsche spiller tangenter på flere av låtene.

Tilbake til Danny Whitten. Han var en viktig rolle på Early Daze, ikke bare som glitrende gitarist, men også som låtskriver og vokalist. David Whitten er mannen bak Rod Stewart-hiten «I Don’t Wanna Talk About It» og to av sangene på Early Daze er skrever av Whitten, den ene i samarbeid med Neil Young. En liveversjon av «Come On Baby Lets Go Downtown» er tidligere utgitt på Neils Tonights The Night (1975) og en studioversjon med Crazy Horse. Her får vi en utmerket studioversjon. Whitten synger også sin «Look At All The Things», en fin låt som noen år seinere ble gitt ut med Crazy Horse uten Young. Whitten var en god vokalist, og kanskje kunne Neil og Danny byttet på hovedvokalen på seinere utgivelser? Men det ble det jo ikke anledning til. Om en vil høre mer fra Neil Young med Danny Whitten, er Live At Fillmore obligatorisk. Det er én av de aller beste arkivutgivelsene til Neil Young.

Dreamer Of Pictures. Early Daze gir oss to spor fra Everybody Knows This Is Nowhere. Den episke «Down By River» avslutter plata og har god alternativ vokal. Neil har uttalt at et virkelig drap aldri tok sted, men kanskje kjærligheten ble drept i overført betydning? Nyt dramatikken i vokalen og herlige gitardueller! «Cinnamon Girl» er i monomiks med lenger avslutning enn på Everybody Knows This Is Nowhere.

Albumet åpner med «Dance Dance Dance», en sang som først ble utgitt med Crazy Horse uten Young i 1971. Versjonen vi får servert her ble første gang utgitt på Archives Vol.1. Dette er langtfra min favorittsang med Neil, og mange av de soloversjonene som er utgitt fra liveinnspillinger rundt 1970/71, har lite å tilby. Denne er fin!

Helpless i countryrockversjon. Av godbiter på Early Daze må «Everybody’s Alone» og «Wonderin’» nevnes spesielt. Førstnevnte er aldri gitt ut på et ordinært album, mens «Wonderin’» første gang så dagens lys på rockabillyalbumet Everybody’s Rockin’ (1982). Her låter «Wonderin’» flott. «Winterlong» ble først utgitt på sanlealbumet Decade i 1977. To av låtene kommer i litt uferdige – og døsige – versjoner. Nydelige «Birds» som ble gitt ut året etter på After The Gold Rush var enda finere der. Det fremgår her av den litt lakoniske innledningen til låten at den har vært vanskelig å få til å sitte. Helpless» ble spart til Crosby, Stills, Nash & Young og deres Déjà Vu (1970). Den låter nok bedre med piano og munnspill, men jeg kan ikke huske at jeg har hørt låten i en slik versjon som på Early Daze?

Isolert sett knall. Early Daze bringer ellers ikke så mye nytt til bordet. Mange av sangene, og også flere av versjonene – i hvert fall nokså like – vil mange ha hørt før, ikke minst gjennom tidligere arkivutgivelser. Her er de samlet til en ny enhet og gir slik en helhetlig og tilfredsstillende lytteopplevelse. Låtmaterialet er selvsagt prima, versjonene av sangene er gode. Lyden er knall! Har du lyst til å høre albumet, har du lov. Du må ikke som jeg kjøpe.