Van Dyke Parks, HP Gundersen og Camille Dávila

Camille Dávila: The Local Orchestra (album 2024)

Det kommer flere henvendelser i epostkassa enn jeg rekker over, dessverre. Eposten fra Camille Dávila fikk likevel oppmerksomheten min og ledet meg inn i en musikalsk verden jeg ikke ellers ville oppdaget. Bakgrunnen for henvendelsen er at jeg i fjor skrev om HP Gundersen og hans album Modern Nostalgia med prosjektet The Last Hurrah (!!!). Camille lånte bort stemmen til det prosjektet. Californiafødte Camille Dávilla har vært bosatt i Norge og hennes nye album The Local Orchestra er blant annet spilt inn her og produsert i samarbeid med Gundersen. Camille platedebuterte i 2000, og jeg tror dette er hennes femte album.

Cecilie Leganger. Om noen husker Cecile Leganger fra Mesternes Mester, husker de kanskje også at hun imponerte enda mer bak pianoet enn i de ulike øvelsene der. (Ja, jeg skrev visst noe lignende da jeg omtalte plata til The Last Hurrah (!!!). ) Cecilie bidrar med tangenter på albumet. Camille står ellers selv for mye av musiseringen, men det er også viktige bidrag fra folk som Gundersen på gitar og bass, Mathias Monsen og Ivan McCready på cello, Caroline Bishop og Natalie Klouda på fiolin samt Jonas Nielsen på piano.

Toni Visconti og Van Dyke Parks. Det musikalske landskapet til Camille er elektronika, synth-pop og akustisk 60-tallspåvirket psykedelisk folk. Åpningslåten «Work» startet med at Camille ville lære å skrive låter for strykerarrangement etter oppfordring fra den kjente produsenten Toni Visconti (David Bowie med flere). Etter hvert ble hun overveldet og tok kontakten med én av hennes gamle helter Van Dyke Parks. Han ble spesielt begeistret for én av hennes låter og hjalp henne med å arrangere denne. Deretter fikk Jonathan Baker ansvar for strykerne. I Norge la Stein Urheim til gitarer og perkusjon og det hele ble mikset av Anders Bjelland. Resultatet er storslått og mektig.

Storslått og varmt. Neste låt er «Old Shoe» en flytende låt med flott samspill mellom en varm akustisk gitar og piano. Vakker sang som Nick Drake kunne vært stolt av. Av albumets beste låter! På resten av albumet får vi en veksling mellom det storslåtte som i fine «East Angle» og det mer tilbakelente som i strålende «Polkadot Dreams». Camille skal være en dedikert løper, og da regner jeg med at «Running» handler om nettopp dette. Eller kanskje ikke. Uansett, noen ganger trenger vi å flykte fra andre. Fra oss selv. Da er det fint bare å løpe. La tankene fly, løse problemer, eller ikke tenke i det hele tatt. Tekstene er gode, poetiske og åpne. Her er levd liv, drømmer, brutte drømmer. Gleder og skuffelser. Tror jeg. Mye jeg ikke forstår, men aldri uinteressant.

Albumet avslutter med «Pillow» etter 26 minutter. Da er vi fortsatt ikke helt forsynt og tar plata én gang til. Minst. Samlet er dette en flott lytteopplevelse der gode låter og spennende arrangementer, synther og strykere går hånd i hånd. Veldig fint dette!