Historiefortelling og sanger på øverste hylle!

Miller Sessions på Herr Nilsen i Oslo 30. april 2024

Vi hadde en avtale Espen Langbråten i Miller Sessions og jeg. Jeg skulle ikke skrive om konserten. Litt sant og litt løgn omtrent som historiene som ble fortalt av og om Joaquin Miller (1841– 1913) på Herr Nilsen i Oslo i går kveld. Ingen vet hva som er hva.

Da jeg skrev om plata The Poet som Espen og Miller Sessions ga ut i fjor høst, mente jeg at det var av det årets mest interessante norske plater. Og det står jeg for fortsatt. Ikke bare er tekstmaterialet fascinerende og formidlet av en person som har en unik interesse av å formidle tekstene; melodiene, Espens stemme og musikken kler også materialet perfekt. Jeg anser meg som å være litt mer enn gjennomsnittlig interessert i litteratur, i hvert fall mer enn den gjennomsnittlige musikkelsker, så å få historiene fortalt sammen med sangene er en stor bonus for meg.

Riktignok har Espen tonet ned den strammere regien i historiefortellingen som han skal ha i andre settinger enn denne klubbkonserten, men de litt mer improviserte historiene som Espen selvironisk fastslo at gled ut og ble for mange, ble for meg et ekstra velsmakende krydder. Vi fikk høre om poeten, hestetyven, kokken, redaktøren og mye annet. Men ikke minst fikk vi de gode låtene; musikk satt til Joaquin Millers dikt da Espen egentlig var plaget med skrivesperre for sine norske låter.

Jeg storkoste meg hele kvelden, og bandet med Øystein Lindberg på tangenter, Lars Martin Torp på bass, Andreas Łosiewicz på trommer og Espen selv på fremragende gitar og en mektig vokal, ga materialet minst det det trengte gjennom både amerikana-musikken, og i de røffere låtene der Espen tok fram fuzzgitaren. Som det svingte av «Java» og «Steve Cropper»! Fantastiske versjoner. Og som Espen leverte de roligere «Don’Stop At The Station Despair», «The Voice Of The Dove» og nesten helt til slutt «An Answer, en sang som nær handler Espen selv kunne han fortelle:

”Well who shall lay hands on my harp but me
Or chide my sing from the sounding tree
The passionate sun and the resolute sea
These were my masters and only these“

Veldig fint å se hvordan Espen levde disse sangene, noen av dem med hvert fiber i kroppen. Miller Sessions serverte underveis også flotte låter som ikke var på albumet. Som ekstranummer fikk vi en smakebit fra det som kan bli et ny norskspråklig album fra Espen Langbråten. Det kan bli fint, det også!

Ikke perfekt på den sterile måten, ikke stramt. Men musikk er så mye mer enn perfeksjonisme. Dette var trivelig og svært bra. Takk for en fin kveld! Beklager, det ble noen ord!