Moderne årgangsfolk er blant årets beste så langt

Sierra Ferrell: Trail Of Flowers (album 2024)

La Waxahatchee og Adrianne Lenker eller hvem som er dine favoritter for tiden, hvile litt. I dag har jeg noe helt spesielt til dere etter tips fra en av bloggens lesere. Sierra Ferrell har levert ei av årets friskeste og mest umiddelbare plater, og i motsetning til enkelte album som har fått mye velfortjent skryt i norske aviser og blogger den siste tiden, er den helt uten dødpunkter.

Dette er musikk som tar deg tilbake til røttene og inn i framtiden på en gang. Låter du bare må synge med på, som får opp humøret. Historiefortelling og personlige bekjennelser i skjønn forening.

Ferrell forlot hjembyen sin i West Virgina som 20-åring for å reise gjennom USA, og hun spilte på alt fra lastebil-stasjoner til bakgater, fra forlatte godsvogner til nedlagte jernbaneskinner. Etter å ha bodd i en godsvogn og sunget på gatene i New Orleans, flyttet hun til Nashville og fikk platekontrakt med Rounder Records.

Med Long Time Coming (2021) fikk Sierra Emerging Act of the Year-prisen på Americana Honors & Awards. Blant sammarbeidspartnerene er Margo Price, The Black Key, Zach Bryan og Old Crow Medicine Show. På den nye plata er Lucas Nelson og Nikki Lane gjesteartister. Sierra Ferrell skal være fantastisk live, så vi får håpe vi får oppleve henne på norske scener igjen snart.

Sierra Ferrell spiller folkmusikk med elementer av både bluegrass, country og sigøynerjazz. På det nye albumet Trail Of Flowers utvider hun lydbildet ytterligere med musikk som går bredere, mer moderne amerikana, kanskje, hva det enn måtte være. Her finner du innslag av både elektriske og akustiske instrumenter. Og fele, den herlige fela! Men la oss ikke gjerde Sierra inn. Hun er grensesprengende i hele sitt utrykk.

I wanted to create something that makes people feel nostalgic for the past, but excited about the future of music.

– Sierra Ferrell på hjemmesiden

Ja, dette er musikk med dype røtter som likevel høres helt fersk og originalt ut. Stemmen til Ferrell er sterk og vakker og løfter sangene ut til publikum. Hun har stor innlevelse og kan høres ut som både en klassisk vokalist fra 1930-årene når det kreves og en røff rockvokalist når det er det sangen skal ha.

Albumet åpner fengende og storslått med «American Dreaming», en sang om å skape seg et godt liv i en verden der kapitalismen spiser oss opp. «Dollar Bill Bar» følger opp og røsker tak i lytteren.

Og så den fantastiske «Fox Hunt». Har du ikke reist deg enda, har du vondt i beina, synger du ikke med på «Ooh, ooh, ooh, ooh, ooh, ooh» , har du vondt i halsen. Du skjønner hva jeg mener. Her er det bare å hive seg på, tempoet øker og øker, før Sierra og vi kan puste ut. Tre låter inn i albumet, og jeg er frelst.

Folkemusikk. «Chittlin’ Cookin’ Time in Cheatham County» trodde jeg var en sang som løselig var basert på en sang av Jimmie Rodgers. Så viser det seg i stedet at dette er en rocka versjon av en av Rodgers samtidige/etterfølgere, Fiddlin’ Arthur Smith. På neste låt roer Ferrell ned og tar oss nesten inn i paradis med overjordisk vakre «Wish You Well».

Da var vi fem sanger inn i plata. Det er bare å glede seg til de syv neste. Den skummelt fengende morderballaden «Rosemary» for eksempel, en låt som tar alle mulige retninger underveis uten å miste seg selv.

Så kan man selvfølgelig spørre seg om dette umiddelbare er en styrke eller en svakhet. Går man raskt lei? Det tror jeg ikke. Til det er spennvidden for stor, detaljene for rike og låtene for bra. Og Sierra Ferrell for engasjerende. Jeg tar sjansen. Jeg henter den frem. Sekseren.