Det er da ikke over ennå

El Cuero: …are we done yet? (album 2024)

Det et ikke over. El Cuero er ute med sitt åttende album etter snart to tiår som band. De hadde nok aldri turt å stille spørsmålet i albumtittelen, …are we done yet? om de trodde svaret var «ja». Og det er det jo ikke. Bandet forteller dog at selve albumtittleen og flere av tekstene spiller på tanker rundt samtiden og den negative utviklingen i samfunnet de siste årene. I tillegg får vi tekster om mer personlige forhold. Etter et par uker med noe innadvendte sanger/sangskriver-album er det deilig å høre litt reinspikka rock, der energien og drivet er i forgrunnen, så får tekstene synke inn etter hvert.

Neil Young & Crazy Horse. Det er lite fantasifullt å peke på Neil Young med Crazy Horse når man skal beskrive bandets musikk. Men det må jeg. Så er da også eneste gangen jeg har sett El Cuero live den gangen da de varmet opp på Neil Young & Crazy Horse sin fantastiske konsert i Oslo Spektrum i august 2013. Jeg beklager; jeg hadde nok fokus på hovedattraksjonen under oppvarmingen og husker ikke hvordan det gikk for El Cuero. Så da skjønner man kanskje også at jeg ikke har fulgt bandet i tykt og tynt de årene bandet har eksistert. Men skal jeg dømme etter deres nye album, burde jeg utvilsomt ha gjort det.

…are we done yet? er innspilt av Per Borten i hans Sørgården Studio helt tilbake til våren 2021. Presseksrivet forteller at innspillingen ble gjort med alle bandmedlemmene i samme rom, hvor opptakene ble gjort live. Overdubs med detaljer ble lagt på seinere.

Tre låtskrivere. Albumet inneholder 9 låter, og vokalist og gitarist Brynjar Takle Ohr står bak de fleste av disse. Én låt er signert trommeslager Håvard Takle Ohr, og brødrene har også skrevet én låt sammen. Tre låter er skrevet av Vegard Strand Holthe, som også står for vokalen på sine sanger samt bidrar med gitar og tangenter. Vegard valgte av personlige årsaker å trekke seg fra bandet etter ferdigstillingen av albumet våren 2022, så det er grunn til å tro at det er trioen med Ohr-brødrene og Tommy Reite på bass som vil dra ut på turné med dette albumet. På albumet bidrar i tillegg til bandet Per Borten med gitar og Roar Øien skaper fin countrystemning med sin steelgitar.

Den flotte åpningslåten «Dream It Up Again» høres ut som en litt rocka versjon av Jack Stillwater. Så har da også låtskriver og vokalist Brynjar en stemme som ikke er så langt unna vokalist Terje Espenes i Jack Stillwater. Låten er svært fengende. Vegard overtar vokalen i den like flotte «Bottom Line». Dette svinger, og smilet rundt munnen holder seg også gjennom «Separated». Dette er ei god gammeldags gitarplate der rytmeseksjonen herjer og sender flere av låtene rett inn i rock ‘n’ roll-himmelen.

Rock i en ufri verden. Crazy Horse, ja. Det er vel lov å skrive at «After The Fall» har en åpning og riff som har mer enn litt til felles med «Rockin’ In The Free World?» (Ok, nå er den låten først gitt ut med Neil Young uten Crazy Horse, men det blir flisespikkeri med tanke på alle gangene Neil og hestene har herjet med den låten). Og litt uti låten får vi deilig gitarstøy, dog med litt høyere tempo enn Neil Young pleier å oppvise. Nydelig, og etter min mening platas beste låt!

Av andre favoritter må jeg trekke fram den rocka «How To Dance (In The Light)». I det hele tatt synes jeg rockerne fremstår best– jo mer støy, jo bedre – men de mer neddempede låtene er fine og bidrar til dynamikken i albumet. Joda, de litt roligere «Words Of Love» og «Try To Make You Mine» er bra, med tilstrekkelig krydder til å holde på oppmerksomheten. Litt «Danger Bird»-inspirerte? Nei, nå må jeg la Neil ligge litt.

Energi og spilleglede. Men først og fremst er hele plata ei god energiinnsprøytning. Rett i hodet-refrenger. Flott å høre ei fengende gitarplate igjen. Dette blir gøy live! Skrev jeg at «Kid On The Run» er laget av brødrene Brynjar og Håvard sammen? En strålende og helt riktig avslutning på albumet.