Flott visekveld på Herr Nilsen i Oslo

Erik Lukashaugen og Arbeidslaget. Support: Baardsen. Herr Nilsen, Oslo, 13. februar 2024.

Mot slutten kom det fantastiske høydepunktet. Jeg kan få kick av elektriske gitarsoloer. Noen ganger. Men den vanvittige felespillinga til altmuligmann Tarjei Nysted på klassikeren «Kont-Jo» fra Erik Lukashaugens første Hans Børli-plate Fra en sliters memoarer fikk virkelig i gang godfoten og nakkehårene til å reise seg.

Men aller først fikk vi stifte bekjentskap med Trond Helge Bårdsens prosjekt Baardsen. Trond Helge har flere prosjekter og flere strenger å spille på, men i dag ble det tre låter bak piano. Først den flotte «Mannen i vinduet» fra Itteklang (2022). Jeg likte den enda bedre i pianoversjonen i kveld enn på plate. Deretter en splitter ny låt med et dystert bakteppe. Og til slutt en eldre låt. Vi hadde tålt enda mer!

Men over til kveldens hovedattraksjoner. Erik Lukashaugen og Arbeidslaget. Tenker du at visesang er kjedelig og ensformig? Nei, ikke om Eriks musikk kan karakteriseres som det. For å gi et inntrykk av hva kvelden ble kan jeg jo starte med alle instrumentene de stod oppført med under annonseringen av konserten:

Erik Lukashaugen – vokal, gitarer; Tarjei Nysted – fiolin, nøkkelharpe, mandolin, stroviol, basspedaler, trommer, autoharpe m.m.; Bjørge Verbaan – trekkspill, piano, trøorgel m.m.; Krister Skadsdammen – pedal steel gitar, gitar, banjo, dobro, trommer; Pål Ellingsen – bass, harmonium, perkusjon m.m.

Ja, dette var virkelig et arbeidslag med utallige verktøy på scenen. Og hele tre av bandmedlemmene var én tur eller to bak trommene. Enklest for Erik bare å introdusere dem som trommiser når han gikk gjennom Arbeidslaget. Hvis jeg skulle lage plate ei gang – Gud forby – ville jeg gjerne hatt med en fyr som Tarjei Nysted på laget. Jeg tror musikerne på scenen i gjennomsnitt var innom rundt tre instrumenter, men når det gjelder Tarjei Nysted var han gjerne innom to-tre instrumenter i samme låt. Uten at det på noen måte føltes påtvunget. Nysted og Bjørge Verbaan var de som særlig fremkalte folkemusikkvibber, med Nysted sine feleliknende instrumenter og når Verbaan byttet ut piano med trekkspill. Skadsdammen brakte inn litt country med banjo og steelgitar, og sammen med Ellingsen og resten av laget ble det også litt rock som i fantastiske «Satchmo». Det er ikke bare Hans Børlis tekst som imponerer for å si det forsiktig. Svært morsomt å se de ulike musikerne i aksjon.

Konserten åpnet nydelig med en ikke planlagt ønskelåt, nydelige «Vi eier skogene». Siden fikk vi sanger til Eriks mor, kone og sønn. Han holder nemlig ikke taler. Sangene til mor og kone er på det flunkende nye albumet, Midt på treet. Herfra er «Fiskespråk» et aldri så lite høydepunkt sammen med tonesatte «Junikveld», én av kveldens mange Børli-tekster. Tom Roger Aadland er representert som tekstforfatter på den omtrent like fine «Skogblues», en tekst som jeg vil tro tar Erik på kornet. Elverum i blått» fra forrige album har utviklet seg til å bli av Eriks aller beste sanger. En låt med et lite nikk til nidvisa til Ole Paus – «til høyre for Hamar et sted». Den satt som et skudd!

De ble en særdeles flott kveld der det vekslet mellom det ettertenksomme, det rocka og noe midt i mellom. Om de nære ting, Erik og Elverum. Skogene. Og en tur til USA og Satchmo. Passe underholdende fra Erik mellom låtene. Og låta om alle forsettene hans hadde jeg ikke hørt før, den var kostelig!