«Det er her jeg hører tel»

Konsert med Best i Motlys med Trøgstad Musikkompni på Bellevue, (Cosmopolite), Oslo 27. januar 2024

”Jeg kan ikke synge en sang som heter «Nuet», den må hete «Det er her jeg hører tel». Jepp, Trond Granlund kan ikke synge en sang som heter «Nuet», selv om ordet vel er der, i låten. Men før jeg kom så langt, altså så langt som å komme på slippfest med bandet Best i motlys på Soria Moria, hadde jeg kjørt rundt på Torshov i Oslo for å finne parkeringsplass. Presis klokka 20 gikk jeg inn døra, og presis klokka 20 startet slippkonserten for Best i Motlys sin flunkende nye plate Dagslyset venter. Og jeg var ikke ett sekund i tvil: «Det er her jeg hører tel». Diktene, artistene, musikken. Ja, publikum. Dette er mi gate, og da tenker jeg ikke på gateparkeringen.

Dagslyset venter er nettopp anmeldt til terningkast seks her på Gubberock. Yngve Kveine er initiativtaker og mannen bak tekstene, og Johan Berggren har skrevet alle melodiene. Denne ringe skribent kom i sin omtale i skade for å kalle Trond Granlund og Bjørn Sundquist for gode hjelpere, og fikk passet mitt vennlig påskrevet da mor til Yngve sa noen ord til slutt. Deilig å være en anonym tilskuer da. Vil du vite mer om prosjektet kan du lese her.

Men hjelpere eller hovedattraksjoner; jeg kunne ikke bry meg mindre. Trond Granlund åpnet forestillingen, det blir nesten en forestilling når Bjørn Sundquist fyller rommet med sin blotte tilstedeværelse. Sangen Trond åpnet med, var den nydelige «Mitt Oslo». Og siden gikk det slag i slag, men ikke i samme rekkefølge som på plata. Når Bjørn leser dikt, så høres det forskjellig ut hver gang, også på plate. Nye oppdagelser. Musikken som Trøgstad Musikkompani krydrer med er så dirrende og intens at det er aldri mer musikk enn når Bjørn leser. Sånn omtrent!

Jeg liker ikke å snakke om høydepunkt verken på konsert eller plate. Dette er gjennomført bra, selv om man sikkert kan finne svakheter om man dissekerer prosjektet, men det skal man da ikke! Men jeg synes det var gøy å høre «Strafferunder i september» og «Groruddalen Blues» snakket fram av Yngve selv og sunget av Johan Berggren. Og spilt av Trøgstad Musikkompani. Som Johan sang, som bandet spelte! De utvider stadig sitt spekter i flere retninger. Ekstra gøy at vennegjengen til Yngve fra «Groruddalen Blues» var tilstede, og vi fikk noen fornøyelige dansetrinn fra én av dem. En annen låt som virkelig vokser, er episke «Grus og ledninger». Dyster, men også – som på flere andre av låtene – med humor: ”Men alt dette er minner nå//kanskje er hun stua vekk//i en villa oppi åsen//med boblebad og hekk“.

Joda, vi fikk countrysviska «Bleike minner» anført av Trond, en sprudlende «Vindunken» med Johan & co der publikum klappet takten, den fengende «Så godt» – for en låt! – og Trond og Bjørn i kompaniskap med det glitrende, denne gangen antydende bandet, på teksten «Tapte dikt» som Yngve har skrevet i dialog med seg selv. To legender og Trøgstad Musikkompani. Denne kvelden kommer jeg til å huske lenge!

Så da jeg kom tilbake til bilen, måtte plata på igjen, og det passet vel godt at Trond Granlund synger om Torshov, nettopp når jeg passerer Soria Moria-bygget på Torshov. Der pågår nok festen enda!

Takk for i kveld!