Kur mot vinterkulda

Erik Lukashaugen – Midt på treet (album 2024)

“Og Elverum var hele verden
Fra Søbakken til Hanstad
Elverum var hele verden
Om bare tida kunne stansa“

Erik Lukashaugen er nostalgisk på «Elverum var hele verden», den kanskje aller fineste låten på det nye albumet hans, men det lukter både skog og tid som har gått også på flere av de andre låtene på Midt på treet.

Midt på treet er Erik Lukashaugens sjette album. Mest kjent for meg og for mange andre er han for sin tonesetting av Hans Børlis dikt på Av en sliters memoarer (2013) og den Spellemann- nominerte Vi eier skogene (2018). For vel to år siden ga han ut det svært solide albumet Det vi rakk. Etter det flotte albumomslaget å dømme er Midt på treet beslektet med Det vi rakk. Om ikke alle sangene utspiller seg i Elverum og omegn, føles de i hvert fall slik.

Sist gang hadde Erik Tarjei Nysted som medprodusent. Denne gangen har han produsert plata alene. På flere av låtene spiller han alle instrumenter selv, slik at dette i større grad bærer preg av å være Eriks eget prosjekt. Når det er sagt, er plata svært velprodusert og behagelig å høre på. Vi kommer nær, men det blir aldri kjedelig. På noen låter får vi fullt band med blant annet Krister Skadsdammmen på ulike strengeinstrumenter, fetter Børge Verbaan på piano og Børre Flyen på slaginstrumenter. Multiinstrumentalist Tarjei Nysted bidrar i tillegg på flere låter. Erik selv spiller en rekke instrumenter. Det blir derfor feil å si at produksjonen er sparsommelig –det er rom for mange lekre detaljer – men albumet føles heller aldri overlesset.

Til mor og livsledsager. Albumet åpner med fullt band på låten «En gang en mor». Kanskje er det denne låten som får meg til å tenke at dette albumet, fellestrekk til tross, er mer personlig enn forgjengeren. Det trenger ikke være Eriks egen mor han synger om, men det er nærliggende å tenke at denne detaljrike teksten er en hyllest til Eriks egen mor; en mor som alltid har vært der for ham og barna hans. En nydelig låt, som jeg spår mange vil trekke frem på bursdager og morsdager framover. «Så mye jeg skulle savne» er en låt som er beslektet med «En gang en mor». Denne gangen er det livsledsageren som får sin hyllest.

Egne tekster og tekster han gjør til sine. Andre sanger som nesten må ta utgangspunkt i Erik selv er «Byen jeg forlot» og «Elverum var hele verden», og er det kanskje litt paradoksalt at tekstene som er skrevet av andre også føles som de handler om Erik? Disse tekstene er er noe mer sparsomme med ordene enn Eriks egne, og skaper en fin balanse i stoffet. Den flotte teksten til den fine låta «Skogsblues» er skrevet av Tom Roger Aadland, trolig med Erik i tankene. Sigbjørn Obstfelders «Jeg ser» og Hans Børlis «Junikveld» og «Under himmelen» er skrevet i en annen tid, men er så universelle at de aldri går av moten. «Junikveld» er så langt favoritten blant disse, med en melodi som kler teksten, og der ikke minst hardingfela til Tarjei Nysted og celloen til Siri Northeim bidrar. Ellers er jeg svært glad i Eriks egen tekst på «Fiskespråk»; den mest poetiske av hans egne?

”Skulle snakka fiskespråk
Sendt ut enkle små bobler
Som ikke kunne misforstås
Skulle hatt små gjeller
Holdt munn og rømt til havets bunn“

Hvit desember. Det handler ikke om Bing Crosbys drøm i «Hvit desember» – eller kanskje på en måte det også – men den enkle videoen som ble sluppet sammen med låten, indikerer at dette handler om livets utfordringer, og at noen bør unne seg en rusfri måned. Ettertenksom tekst. Fin. Erik har fått hjelp av musikere i toppklasse, og her får du både pedal steel, dvelende kontrabass og cello, trommer med mer. Nydelige stemninger, hør etter! Åpningen med Erik på piano er ekstra flott.

Trist, men ikke håpløs:

”Nå har jeg bært opp den gamle forsterkeren
Og den står her og venter på deg
Og straks bør du se lyset i fra drosjen
Få med deg gitaren så jammer vi i vei“

10 år som heltidsmusiker. Det passer utmerket å gi Midt på treet ut 5. januar, nøyaktig 10 år etter at Erik ble heltidsmusiker. I november og desember kunne platafort ha druknet i julerushet. Denne plata skriker ikke etter oppmerksomhet, men tilbyr god varme. Sett deg ned med en kaffekopp – kanskje bør det være kokekaffe – og lag litt junikveld med Hans Børli og Erik Lukashaugen:

“Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen“

Mer enn midt på treet! Han la lissepasning med tittelen på albumet, men jeg tror ikke jeg treffer den ballen; dette er da mer enn «Midt på treet»? Lytt selv! Du kan oppleve Erik allerede lørdag i platebutikken Big Dipper i Oslo, og han kan oppleves mange steder denne vinteren og våren.

(Redigert 6. januar 2024)