Stein Torleif Bjella – Heil ved. Musikken til teaterstykket basert på Lars Myttings bok «Hel ved».

”Me må spare på straumen og spare på gassen, nokon tek ansvaret på veaplassen“
Morgenen 1. juledag. Kona er kjørt på jobben. Barna sover. Barn og barn, de gror til. Ute er det fem kuldegrader og snø. Kaffen er snart klar, og jeg forsøker å få fyr på litt gjenstridig ved. Da passer det vel med musikken til Heil ved?
Lars Mytting traff den norske folkesjelen med beskrivelsen av en norsk vedfyringtradisjon der han diskuterer hva som gir den beste veden, og hvordan man skal stable ved for at den skal tørke. Og hva vil det si å være hel ved?
Hvem andre enn Stein Torleif Bjella har laget musikken når Det Norske Teateret har satt opp en forestilling basert på Lars Myttings bok «Hel ved»? Mytting og Bjella må være hel ved. Bjella er selv småbruker med skog. På scenen står fire av Det Norsk Teatrets skuespillere, sammen med Bjella. Regien er ved teatersjef Erik Ulfsby. Så mye om forestillingen. Jeg har dessverre ikke sett den.
Ei sagprosaframsyning for to motorsagar og ei sag, fire skodespelarar, ein trubadur og ei bjørk
– hjemmesiden til Det Norske Teateret.
De siste femten årene har Stein Torleif Bjella skjemt oss bort med gode historier om livet i bygde-Norge, og om mennene som blir igjen når kvinnene flytter til byen. Bjella ga i høst ut albumet Nysetmåne. Nysetmåne er tvers gjennom fint og artig produsert, det gir en slentrende litt uhøytidelig jazzfølelse, noen ganger med innslag av funk. Bjella viser stadig vilje og evne til å gå gå nye veier. Både tekstene og musikken har mye å by på. Hør det gjerne fra hodetelefoner om du vil dykke ned i alle de lekre detaljene musikerne og produsent Geir Sundstøl har jobbet fram. Samtidig kan det på enkelte låter bli vel mye «Kompleksitet», for å låne en låttittel fra Nysetmåne.
Albumet Heil ved åpner med fire sanger, hvorav trolig tre er nye. De høres mer ut som den gamle gamle Bjella enn flere av låtene på Nysetmåne. Det har nok sammenheng med at musikken bare er en del av forestillingen. Den skal ikke gå i veien for resten. Instrumentalene som følger er dog mer lekne.
Blant de nye sangene er «Flokken» en favoritt: Det er unektelig en sang som får meg til å tenke på pappa med hobbier som å fiske og dyrke poteter. Og ordne med ved. Alle deler av prosessen. Han kan ikke lenger felle store trær, men han kunne fortsatt sluppet ut katten, om han hadde én. ”Sørg for varme, sørg for mat. Det er viktig hele året, det er viktigere enn prat“. Her er vi rett inni Bjellas univers som ofte tar utgangspunkt i litt tause menn som har handlinger i sentrum framfor prat om følelser. Og passende nok er noe som høres ut som en sag en del av lydbildet.
Så har vi den fornøyelige «Veamannen». Litt Hans Rotmo og Vømmøl Spellmannslag over denne eldre sangen fra Tolv Volt-tida? Ved og produksjon av ved har mange gode egenskaper. Varme. Naturlig treningssenter. Mentalhygiene. Det litt langsomme, fysiske arbeidet som får målbare resultater. og som det heter i «2023»: ”E treng å gjere livet mindre…e treng å kjenne at e trengs, e treng å gå utslitt til sengs“. Litt nostalgisk om det fysiske arbeidet som blir borte, og at personligheter som tidligere kunne blomstre, visner i kontorarbeid eller faller utenfor.
Etter de fire sangene kommer det (stort sett) instrumentale låter med titler som beskriver ulike deler av prosessen med å lage «Heil ved»: Felling», «Kvisting», «Kubbing», «Kløyving» og «Stabling» samt «Morgon på veaplassen» (skrevet av Sundstøl og Per Anders Buen Garnås) og «Eldst på veaplassen». Alle låter med et interessant lydbilde som må være er resultat av at Sundstøl har tillatt seg å leke litt. De er både spennende og gode å høre på. Mediative kvaliteter. Tankene får fly. De både er der og er borte. Og det er vel det som også skjer når man jobber med ved?
Kos deg med varme fra peisen eller andre varmekilder og noe godt i koppen før du finner fram ei av de nye bøkene du fikk til jul. Her er det tid for den siste til Levi Henriksen – litt slektskap med Heil ved, kanskje?

Redigert 26. desember 2023.

Én tanke om “Når Stein Torleif Bjella er mer Bjella enn Bjella”