Da jeg var 8-12 år, var det to ting jeg var særlig glad i. En bærbar Phillips platespiller og pappas plater. Det som var igjen av platene hans etter at storebrødrene mine hadde brukt dem som skjenebrett som vi kalte dem den gangen. Av platene var jeg spesielt glad i Jim Reeves, Don Gibson, Thor Raymond, Stordal og Engerdal, Bjørg og Mikkel. Og, den største av dem alle: Hank Williams. Da jeg kåret årets beste plater for meg i 2022, skjønte jeg at det er den samme musikalske åren – onde tunger vil kanskje si mangel på den – som renner gjennom årene mine som hos farfar med hans begeistring for Jimmie Rodgers og hos pappas med hans Hank Williams-fascinasjon. Og jeg har vel heller ikke utviklet meg særlig når det kommer til musikk siden jeg satt der på «det lille rommet» som tiåring. 2022’s beste album for meg er nemlig bandet Lost Dog Street Band med Glory. Kall det gammeldags, kall det tidløst. Uansett «I’m only in it for the songs». Hank eller Benjamin Tod i Lost Dog Street Band, dette er folk som synger fra hjertet og sjelen, de kjenner ingen andre steder å synge fra. Og i 2024 er Lost Dog Street Band tilbake med det glimrende albumet Survived.
Lost Dog Street Band:
- Sick Pup (2011)
- Life’s a Dog-gone Shame (2013)
- Homeward Bound (2015)
- Rage and Tragedy (2016)
- Weight of a Trigger (2019)
- The Magnolia Sessions (2021)
- Glory (2022)
- Survived (2024)
Solo album:
- I Will Rise (2017)
- A Heart of Gold Is Hard to Find (2019)
- Songs I Swore I’d Never Sing (2022)
Benjamin Tod og Lost Dog Street Band. Jeg har lenge tenkt jeg skulle lage en liten guide til Benjamin Tods musikk etter å ha kjøpt de fleste av albumene hans som soloartist eller som hovedmedlem i bandet der han og kona Ashley Mae er de stabile medlemmene. Første utgivelse med bandet Lost Dog Street Band var i 2011. I 2022 kom det ikke mindre to album fra Benjamin Tods kant; ett soloalbum og ett med bandet. I tillegg til at Lost Dog Streets Bands Glory gikk helt til topps i min kåring av av fjorårets beste internasjonale album, kom Benjamin Tods Songs I Swore I’d Never Sing nådde en syvendeplass. Og nå er jeg blitt svært glad også i Survived (2024). Nederst i saken en spilleliste med rundt 45 låter som dekker det meste av karrieren hans. Låtene blir stadig bedre utover!
Om du lurer på artister Benjamin Tod kan sammenliknes med, kan du ta en titt på coverplata til Lost Dog Street Band, The Magnolia Sessions (2020). Der finner du låter av artister som Townes Van Zandt, Steve Earle, Guy Clark og Warren Zevon. Kanskje er tekstene hans mer personlige enn hos dem alle, og kanskje har både de personlige og de litt mindre personlige tekstene mest til felles med Warren Zevons vandringer i mørke bakgater? Jeg lar Zevons låt representere dette coveralbumet på spillelista.
”Some learn to charm, others never will
Some take to needles, some take to pills//…Some change their minds, others change the world
Some die with nickels, some die with pearls“ – fra «Some Take To Drink»
Soloplatene. Benjamin Tod har gitt ut tre soloplater, og etter mitt syn er fjorårets den aller beste. Benjamin Tod et enda mer personlig når han går solo, og instrumenteringen består i stor grad av stemmen og gitaren hans. Tittelen på albumet Songs I Swore I’d Never Sing fra i fjor passer i stor grad også til de to foregående albumene skal en tro omslagene. Dette er personlige sanger som Benjamin ikke vet om han kommer til å synge igjen. Sangene handler om et liv som lenge var med svært begrensede ressurser for ham og ungdomskjærlighet og nå kone Ashley Mae. Og veien inn og ut av rusmisbruk. Faktisk skriver han om albumet Weight of a Trigger med Lost Dog Street Band at det er det første han laget uten påvirkning av rus. Jeg synes ikke de to første soloalbumene til Benjamin har like sterke melodier som soloalbum fra 2022 eller de fleste med bandet hans; jeg har likevel tatt med noen smakebiter med de beste låtene derfra så kan du danne deg et inntrykk selv. Men Songs I Swore I’d Never Sing er helt strålende. På spillelista mi har jeg tatt med hele syv av albumets ti låter så jeg anbefaler sterkt å høre albumet i sin helhet.
The Lost Dog Street Band. Bandet har Benjamin på vokal og gitar og kona Ashley Mae på fele som kjerne. I tillegg benytter bandet i varierende grad instrumenter som blant annet dobro, steelgitar og kontrabass. Stilmessig er det nærliggende å plassere dem som bluegrass. I mine ører har The Lost Dog Street Band stort sett vært på en stigende formkurve siden EP-debuten i 2011 med Sick Pup. Denne og den påfølgende Life’s A Dog-gone Shame (2013) mangler de store låtene, med unntak av «Wyoming», som også er å høre på fjorårets soloalbum til Benjamin Tod. Jeg tok med band-versjonen på spillelista. Bedre er albumet Homeward Bound (2015), som har noen virkelige killere av noen låter. De er selvsagt med. Kanskje er noen av låtene jeg har tatt med på de tre siste albumene med originalt materiale bedre enn andre, men her var det vanskelig å velge. Så vanskelig å velge at brorparten av låtene er med på spillelista; ja faktisk ble alle på Weight Of A Trigger (2019) med. Rage & Tragedy (2016) er omtrent like sterk. Om jeg må velge holder jeg – men ikke alle andre – Glory en liten hårsbredd foran de øvrige. Årets album, Survived, er omtalt av Gubberock tidligere, men måtte selvsagt også få med noen låter.
Her er spillelista. Vær så god – takk meg seinere:
Gubberock 
Én tanke om “Sanger fra dypt vann med Benjamin Tod og Lost Dog Street Band”