Bruce Cockburn er i siget!

Bruce Cockburn – O Sun O Moon (album 2023)

Elske dem alle. Kanadieren Bruce Cockburn åpner sitt nye album O Sun O Moon med den likandes låten «On The Roll». Fristelsen blir for stor; jeg må fastslå at Bruce Cockburn på dette albumet er «On The Roll». I siget. Selv om tiden setter sine spor hos den 78 år gamle mannen, jobber han fortsatt for en bedre verden. Fin åpning, men albumet blir enda bedre. Allerede på låt nummer to får vi nydelige «Orders». Som på på flere låter, er Bruce selv i førersetet med sin tilbakelente, men engasjerte stemme, og fantastiske akustiske gitar. Likevel, det er helheten som gir den store opplevelsen. Låten handler om Vårherres befaling om å elske dem alle, også de som egentlig er umulig å like:

”The one who lets his demons win
The one we think we’re better than
A challenge great – as I recall
Our orders said to love them all“

Nothing But A Burning Light. 1991 utga Bruce Cockburn albumet Nothing But A Burning Light. Albunet fikk gode kritikker, og jeg plukket det opp i en billigkasse på Steen & Strøm. Jeg spilte det mye, veldig mye. Som på årets album har det tekster som var forankret i hans kristine og humanistiske livssyn, på en ikke-misjonerende måte. «Cry Of A Tiny Babe» var av de mest fremtredende i så måte. Men hør «Kit Carson», «Indian Wars» og «Somebody Touch Me» med mange flere, og du hører en mann som både kan skrive gode sanger og som har mye på hjertet. Hvorfor jeg ikke har fulgt Bruce Cockburn siden, er ett av livets mange mysterier. Nå skal ikke jeg påstå at O Sun O Moon er like bra som Nothing But A Burning Light, men det er ikke så langt unna heller.

Engasjement. Heldigvis har Bruce Cockburn mye på hjertet også på årets album. Nestekjærlighet og åndelige temaer går hånd i hånd hos Cockburn, og hvor det ene slutter og det andre begynner er helt underordnet «When The Spirit Walks In The Room». Noen tar også Cockburn til inntekt for venstresidens politikk, i hvert falls sett med amerikanske øyne. Ikke vet jeg, men Cockburn er oppriktig opptatt av de undertrykte og annen urettferdighet samtidig som han er bekymret for klimautviklingen. Noen ganger legger han elegant og uanstrengt – tekstene synes like uanstrengte som musikken – inn tekstlinjer som ”I could swim with the bears where the ice used to be“. Joda, meldingene er der, selv i låter som man tror kun er en hyllest til hans store kjærlighet i livet. På «Keep The World We Know» er budskapet tydeligere, mindre underfundig. Om det ikke skal gå oss ille, må vi ta oss sammen, la kjærlighet overta for grådighet.

Lette anstrøk av jazz. Bruce Cockburn og hans eminente gitar er hovedingredienser på O Sun O Moon, og vi serveres den nydelige instrumentalen «Haiku» mot slutten av albumet. Men det er også en rekke andre musikere som bidrar med deilig musikalsk krydder. Hovedstammen i bandet består av Gary Craig på trommer, Janice Powers på tangenter og produsenten og nær venn Colin Linden på gitar. Shawn Colvin, Buddy Miller, Allison Russell med flere bidrar på vokal. O Sun O Moon er på mange måter en tradisjonell singer-singwriter plate med sterke låter. Men gjestebidrag på fiolin og trekkspill samt blåsere bidrar i partier til å gi albumet et anstrøk av både tex-mex og lett og ledig jazz. De smarte «King Of The Bolero» og «Push Comes To Shove» er to av albumets aller beste og flotteste låter, også i så måte. På tittellåten løfter både tekst og gospelsangere låten opp mot himmelen.

Veldig fin plate! Resten av albumet kan du oppleve på egenhånd. Jeg oppsummerer med behagelig og uanstrengt, meningsfylt og mange gode låter. Karakter: 8/10. Ja, Cockburn har mye på hjertet, men som han sier, alt handler om kjærlighet, ikke minst til sin kone gjennom mange år:

“The place that you hold in my life
Is the axis it all spins around
Push come to shove
It’s all about love
The ring of your laugh is the sweetest of sounds“