Anana Kaye: Live At Moskus (livealbum 2024, konsert mai 2023)
Det er fristende å si at Anana Kaye spiller piano akkurat som hun synger. Stemmen hennes og lyden av pianoet er så sammenvevd at man føler at de er to sider av samme sak og kommer fra akkurat samme sted. Og tid. Dramatisk, engasjert, vakkert og litt kjølig. Len deg tilbake, og la gåsehuden krype oppover armene og nedover nakken og ryggen.
Ga ut tiårets beste album? Anana Kaye ga i 2021 ut albumet Whispers & Sighs, et samarbeidsprosjekt med den da nylig avdøde folkartisten David Olney, én av Gubberocks store helter. Fortsatt står dét albumet som et av tiårets aller beste i mi bok, om ikke det beste. David Olney beskrev selv prosjektet slik:
”There is a place, a country, actually, in my imagination. It comes to me as a dream. Sometimes the scenes are in black and white, Sometimes in color. It exists between 1890 and 1920. It is apparently in Europe but is no place I can identify“ – David Olney
Og legger til at det er intense diskusjoner i kafeene om kunst og det som gjør livet verdt å leve. Og på én av disse kafeene sitter David Olney og hans da nye venner og samarbeidspartnere, Anana Kaye og Irakli Gabriel, et ektepar som sammen utgjør duoen Anana Kaye. Irakli Gabriel lagde selv flere flotte videoer til albumet, som understreker snarere enn å gå i veien for albumets sanger og våre egne opplevelser av dem.
Irakli og Anana kommer opprinnelig fra Georgia, og jeg ser at Irakli følger spent med på fotball-EM. 1-1 i går! Irakli har også bodd i Norge, og det er nok bakgrunnen for at Anana Kaye, nå bosatt i Nashville, under en ferietur besøkte Moskus i Trondheim for vel ett år siden. Moskus er et av disse nokså små legendariske konsertstedene mange artister skryter av. Jeg har aldri vært der.
Moskus I Trondheim. Jeg var dessverre ikke på Moskus da Anana Kaye var der heller. Nå foreligger det heldigvis en dokumentasjon av konserten der rundt halvparten av sangene fra Whispers & Sighs fremføres i tillegg til enkelte andre låter. Lyden er strålende! På albumet sang Anana og David omtrent halvparten av sangene hver. På livealbumet synger Anana Kaye både låter der hun satt i førersetet og låter der David hadde hovedvokalen. Livealbumet begynner like gjerne med «My Favourite Goodbye», en fantastisk låt der Davids aldrende stemme og visdom i orginalversjonen ledet oss inn i Whispers & Sighs verden. Det viser seg at sangen fungerer strålende også når Anana Kaye sitter bak rattet, vel det er kanskje der Irakli kommer inn i bildet, bak rattet. Selv om han på plata ofte er noe i bakgrunnen med sine strenger, har jeg ham mistenkt for å stå for mye av regien, der han skaper bilder i hodene våre, som vi tror vi lager selv. Irakli åpner med gitaren før Anana Kaye tar sangen et annet sted enn David Olney, samtidig ender vi egentlig opp på samme sted. Og tid. Her stopper ordene mine, og magien i musikken får overta.
Råere. Det som er sikkert er at sangene fra Whispers & Sighs fremstår naknere, mer upolert på denne liveskiva når Davids stemme og de vakre celloene ikke avbalanserer stoffet. Her får Ananas følelser slippe ut i enda friere dressur. Vi kjenner igjen pianotonene fra Whispers & Sighs. Her skinner de enda sterkere. Og hør det herlige samspillet mellom Irakli og Anana på «Lie To Me Angel»! Jeg merker meg ellers at «Thank You Note» er betydelig utbygd, nå også med det jeg regner med er en georgiansk tekst. Gåsehudversjon!
Introduseres for flere av duoens sanger. Georgiansk tekst får vi trolig også på én av låtene som ikke er fra Whispers & Sighs, veldig fin den også. Av øvrige låter som ikke er å finne der, er en tidligere David Olney-låt, «Soldier Of Misfortune», som i og for seg kunne passet inn. «Shine Alone» er en flott sang for David Bowie. Igjen; som Anana Kaye synger! Irakli Gabriel har spilt med Mike Scott i The Waterboys, og har også samarbeidet med ham om visuelle uttrykk. På livealbumet fremfører Anana Kaye sangen «Ain’t Dead Yet», skrevet av paret i samarbeid med Mike Scott. Her rockes det hardt også fra Iraklis akustiske gitar. Og det pianoet til Anana! Dette livealbumet viser dermed at Anana Kaye har enda mer å fare med enn David Olney-samarbeidet, et samarbeid som uansett er mer enn nok til å gi dem en hedersplass i min musikalske verden.
Magisk. Joda, jeg skulle ha kommer meg til Trondheim og sett denne konserten. Det må ha vært magisk! For oss som ikke kom oss dit, er dette liveopptaket likevel en fin smak på denne magien som fikk utspille seg på en liten scene en maidag i 2023.
Gubberock 